Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Job
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Visdommen, hvor finnes den? 28Sølvet har sine gruver, gullet sitt sted hvor det vaskes ut. 2 Jern vinnes ut av jorden, og kobber smeltes ut av stein. 3 De gjør ende på mørket, i fjerne kroker finner de stein skjult i svart mørke. 4 De bryter sjakter langt fra der mennesker bor. På glemte steder, der ingen har satt sin fot, henger de og dingler, langt fra folk. 5 Jorden bringer fram føde, men i dypet eltes den rundt med ild. 6 I steinene der nede er safir, der finnes det også gullstøv. 7 Ingen rovfugl kjenner stien dit, den har ikke noe falkeøye sett. 8 Der trår ingen stolte rovdyr, ingen løve går på den. 9 Mennesket legger hånden på den harde steinen og endevender fjell fra grunnen. 10 De sprenger seg ganger i klippene, og øynene får se alle slags kostbarheter. 11 De stopper til vannårer og trekker det skjulte opp i lyset. 12 Men visdommen, hvor finnes den? Hvor har forstanden sitt bosted? 13 Mennesket vet ikke hva den er verdt. Den finnes ikke i de levendes land. 14 Dypet sier: «I meg er den ikke», og havet sier: «Den er ikke hos meg.» 15 Den kan ikke kjøpes for det fineste gull, prisen kan ikke veies i sølv; 16 den kan ikke betales i Ofir-gull, i kostbar onyks eller safir. 17 Den kan ikke måles i gull eller glass, ingen kan bytte den til seg for skåler av fineste gull. 18 Korall og bergkrystall kan ikke engang nevnes; å eie visdom er bedre enn perler. 19 Den kan ikke måles i topas fra Kusj, ikke betales med reneste gull. 20 Hvor kommer da visdommen fra? Hvor har forstanden sitt bosted? 21 Visdommen er skjult for hvert levende øye, gjemt for fuglene under himmelen. 22 Avgrunnen og døden sier: «Vi har bare hørt om den.» 23 Gud kjenner veien til visdommen. Han vet hvor den har sin bolig. 24 Han skuer til jordens ender, alt under himmelen kan han se. 25 Da han ga vinden vekt og lot vannet få det rette mål, 26 da han satte grense for regnet og fastla veier for lyn og torden, 27 da så han visdommen og målte den, stilte den opp og gransket den. 28 Så sa han til mennesket: Å frykte Herren, det er visdom, å vende seg bort fra det onde, det er forstand. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
29. mars 2023
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”