Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Elihu: Store ord og lite vett
35Elihu tok igjen til orde og sa:
          
   
 2 Tenker du at dette er rett,
          sier du at du er mer rettferdig enn Gud,
          
   
 3 siden du spør: «Hva gagner det meg,
          hva hjelper det at jeg lar være å synde?»
          
   
 4 Jeg skal svare deg og vennene dine:
          
   
 5 Løft blikket mot himmelen og se,
          legg merke til hvor høyt skyene er over deg!
          
   
 6 Hva gjør det vel Gud om du synder?
          Alle dine lovbrudd, hva betyr de for ham?
          
   
 7 Og er du rettferdig, hva gir du da ham,
          hva kan han ta imot fra din hånd?
          
   
 8 Din urett rammer dine medmennesker,
          bare mennesker har gagn av din rettferd.
          
   
 9 Folk skriker under tung undertrykkelse,
          roper etter hjelp mot de mektige.
          
   
10 De spør ikke: «Hvor er Gud, han som skapte meg,
          og som lar lovsang lyde om natten,
          
   
11 som lærer oss mer enn dyrene på jorden,
          gjør oss klokere enn fuglene under himmelen?»
          
   
12 De roper, men får ikke svar
          når de møter ondskap og overmot.
          
   
13 Det er løgn at Gud ikke hører,
          at Den veldige ikke ser.
          
   
14 Selv når du sier at du ikke ser ham,
          ser han din sak. Bare vent på ham!
          
   
15 Men om nå Gud ikke straffer i vrede
          og ikke bryr seg om store ord,
          
   
16 da farer Job med tomt snakk,
          skjønner lite, men prater mye.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. september 2022

Dagens bibelord

Salmane 91,9–16

Les i nettbibelen

9«Du, Herre, er mi tilflukt.» Den høgste har du gjort til din bustad. 10Det skal ikkje henda deg noko vondt, inga plage skal koma nær ditt telt. 11For han skal gje englane sine påbod om å verna deg på alle dine vegar. ... Vis hele teksten

9«Du, Herre, er mi tilflukt.» Den høgste har du gjort til din bustad. 10Det skal ikkje henda deg noko vondt, inga plage skal koma nær ditt telt. 11For han skal gje englane sine påbod om å verna deg på alle dine vegar. 12Dei skal bera deg på hendene så du ikkje støyter foten mot nokon stein. 13Du skal trø på løve og slange og trampa på ungløve og orm. 14«Eg bergar han når han held seg til meg, eg vernar han, for han kjenner mitt namn. 15Når han kallar på meg, svarar eg, eg er med han i nauda, eg friar han ut og gjev han ære. 16Eg mettar han med eit langt liv og lèt han sjå mi frelse.»