Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
39Jager du bytte for løvinnen,
          gir du løveungene mat
          
   
 2 der de kryper ned i hulene sine
          eller ligger på lur i krattet?
          
   
 3 Hvem skaffer føde til ravnen
          når dens unger skriker mot Gud
          og virrer rundt uten mat?
          
   
 4 Vet du når fjellgeiten får unger?
          Går du vakt når hjorten får rier?
          
   
 5 Teller du månedene de går drektige,
          kjenner du tiden når de skal føde?
          
   
 6 De huker seg ned og får ungene sine;
          og så er riene over.
          
   
 7 Ungene vokser seg store og sterke på slettene,
          så springer de bort og kommer ikke tilbake.
          
   
 8 Hvem slapp villeselet fri
          og løste det fra alle bånd?
          
   
 9 Jeg ga det et hjem i ødemarken,
          en bolig i det salte landet.
          
   
10 Det ler av byens larm,
          hører ingen driver som skjenner.
          
   
11 Det søker beite i fjellene,
          leter opp hver grønn flekk.
          
   
12 Er villoksen villig til å tjene deg,
          hviler den ved krybben din om natten?
          
   
13 Klarer du å spenne den for plogen?
          Vil den harve dalene etter deg?
          
   
14 Tør du stole på den, sterk som den er?
          Kan du overlate arbeidet ditt til den?
          
   
15 Tror du at den bringer kornet hjem
          og samler det på treskeplassen?
          
   
16 Strutsen flakser lystig med vingene,
          men kan ikke fly som stork og falk.
          
   
17 Strutsen går fra eggene sine på marken,
          lar dem varmes i sanden.
          
   
18 Den glemmer at en fot kan knuse dem,
          at villdyrene kan tråkke dem i stykker.
          
   
19 Den er hard mot ungene, som om de ikke var dens egne,
          frykter ikke at dens strev skal være til ingen nytte.
          
   
20 For Gud nektet den visdom,
          ga den ingen forstand.
          
   
21 Men når den flakser opp i været,
          skratter den av hest og rytter.
          
   
22 Kan du gi hesten styrke,
          kle dens nakke med man,
          
   
23 la den springe som gresshoppen?
          Den vrinsker stolt og skremmende.
          
   
24 Den skraper i marken, yr av kraft,
          så farer den fram mot våpnene.
          
   
25 Den ler av redselen, frykter aldri
          og snur ikke når den møter sverd.
          
   
26 Over den klirrer pilkoggeret,
          det blinker i spyd og sabel.
          
   
27 Som et jordskjelv dundrer den fram
          og stanser ikke om hornet gjaller.
          
   
28 Den vrinsker når hornet lyder, værer krig på lang avstand:
          kommandorop og hærskrik.
          
   
29 Var det din forstand som lærte falken å fly,
          spre vingene og gli mot sør?
          
   
30 Er det på ditt ord at ørnen stiger
          og bygger rede så høyt oppe?
          
   
31 Den holder til blant klipper,
          bak festninger av kvasse tinder.
          
   
32 Derfra speider den etter mat,
          øynene skuer vidt omkring.
          
   
33 Ørneungene slurper i seg blod,
          hvor det finnes åtsler, er den på plass.
        
34 Herren svarte Job og sa:
          
   
35 «Ønsker klageren å føre sak mot Den veldige?
          Den som anklager Gud, må svare!»
36 Da svarte Job Herren og sa:
          
   
37 «Jeg er så liten, hva kunne jeg svare deg?
          Jeg legger hånden over munnen.
          
   
38 En gang har jeg talt og tar ikke mer til orde,
          to ganger, men nå sier jeg ikke mer.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

27. januar 2023

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.