Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Hopp rett til

Kirkeårets tekster
Dagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Elifas: Et skremmende syn
4Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
          
     2 Om noen vil tale til deg, orker du det?
          Men hvem kan vel la være?
          
     3 Selv har du rettledet mange
          og styrket kraftløse hender.
          
     4 Dine ord reiste opp den som snublet.
          Du ga kraft til skjelvende knær.
          
     5 Men nå, når det rammer deg, blir du motløs.
          Det treffer deg, og du blir lamslått.
          
     6 Stoler du ikke på din gudsfrykt?
          Gir ikke din fromme livsvei håp?
          
     7 Tenk etter! Når gikk vel en skyldfri til grunne,
          hvor ble rettskafne utslettet?
          
     8 Jeg ser at de som pløyer ondskap
          og sår lidelse,
          høster det samme.
          
     9 Når Gud puster, går de til grunne.
          Når han fnyser, er de borte.
          
    10 Løvens brøl, hannløvens skrik
          og ungløvens tenner er slått ut.
          
    11 Rovdyret mangler bytte og dør.
          Løveflokken blir spredt.
          
    12 Et ord listet seg til meg.
          Jeg hørte det hviske
          
    13 i opprivende, nattlige syn
          mens menneskene sov dypt.
          
    14 Skrekken grep meg, og jeg skalv.
          Redselen gikk gjennom marg og bein.
          
    15 Et pust strøk forbi ansiktet mitt,
          fikk hårene på kroppen til å reise seg.
          
    16 Han sto der, men jeg kjente ham ikke,
          en skikkelse rett for øynene mine.
          Jeg hørte en hviskende stemme:
          
    17 Kan vel et menneske være rettferdig for Gud?
          Kan en mann være ren for sin skaper?
          
    18 Gud stoler ikke engang på sine tjenere,
          han finner feil hos sendebudene,
          
    19 og enda mer hos dem som bor i leirhus
          og har jord til grunnvoll.
          De knuses lettere enn møll.
          
    20 Fra morgen til kveld blir de tråkket ned.
          De går til grunne for alltid
          uten at noen bryr seg om det.
          
    21 Teltsnoren rykkes opp.
          De dør, uten visdom.
< Forrige kapittelNeste kapittel >
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.

Forrige Neste