Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Elifas: Et skremmende syn 4Da tok Elifas fra Teman til orde og sa: 2 Om noen vil tale til deg, orker du det? Men hvem kan vel la være? 3 Selv har du rettledet mange og styrket kraftløse hender. 4 Dine ord reiste opp den som snublet. Du ga kraft til skjelvende knær. 5 Men nå, når det rammer deg, blir du motløs. Det treffer deg, og du blir lamslått. 6 Stoler du ikke på din gudsfrykt? Gir ikke din fromme livsvei håp? 7 Tenk etter! Når gikk vel en skyldfri til grunne, hvor ble rettskafne utslettet? 8 Jeg ser at de som pløyer ondskap og sår lidelse, høster det samme. 9 Når Gud puster, går de til grunne. Når han fnyser, er de borte. 10 Løvens brøl, hannløvens skrik og ungløvens tenner er slått ut. 11 Rovdyret mangler bytte og dør. Løveflokken blir spredt. 12 Et ord listet seg til meg. Jeg hørte det hviske 13 i opprivende, nattlige syn mens menneskene sov dypt. 14 Skrekken grep meg, og jeg skalv. Redselen gikk gjennom marg og bein. 15 Et pust strøk forbi ansiktet mitt, fikk hårene på kroppen til å reise seg. 16 Han sto der, men jeg kjente ham ikke, en skikkelse rett for øynene mine. Jeg hørte en hviskende stemme: 17 Kan vel et menneske være rettferdig for Gud? Kan en mann være ren for sin skaper? 18 Gud stoler ikke engang på sine tjenere, han finner feil hos sendebudene, 19 og enda mer hos dem som bor i leirhus og har jord til grunnvoll. De knuses lettere enn møll. 20 Fra morgen til kveld blir de tråkket ned. De går til grunne for alltid uten at noen bryr seg om det. 21 Teltsnoren rykkes opp. De dør, uten visdom. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
27. januar 2023
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.