Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Josva
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Israelittene går over Jordan 3Tidlig neste morgen brøt Josva og alle israelittene opp fra Sjittim, og de kom til Jordan. Der slo de leir før de krysset elven. 2 Etter tre dager gikk tilsynsmennene gjennom leiren 3 og befalte folket: «Når dere ser at levittprestene løfter opp Herren deres Guds paktkiste, skal dere bryte opp og følge etter den. 4 Men hold en avstand på omtrent to tusen alen. Kom den ikke for nær! Slik kan dere vite hvilken vei dere skal gå, for dere har aldri gått den veien før.» 5 Josva sa til folket: «Gjør dere rene og hellige! For i morgen vil Herren gjøre under blant dere.» 6 Og til prestene sa han: «Løft opp paktkisten og gå over elven foran folket!» Da løftet de paktkisten opp og gikk foran folket. 7 Herren sa til Josva: «Fra i dag av vil jeg gjøre deg stor i hele Israels øyne, så de forstår at jeg er med deg slik jeg var med Moses. 8 Du skal befale prestene som bærer paktkisten, å stanse ved vannkanten når de kommer til Jordan.» 9 Josva sa til israelittene: «Kom hit og hør ordene fra Herren deres Gud!» 10 Josva sa: «Av dette skal dere skjønne at den levende Gud er midt iblant dere, og at han for deres skyld vil ta landet fra kanaaneerne og hetittene, hevittene, perisittene, girgasjittene, amorittene og jebusittene: 11 Paktkisten som tilhører hele jordens herre, skal gå foran dere over Jordan. 12 Velg nå ut tolv menn av Israels stammer, én fra hver stamme. 13 Når prestene som bærer kisten for Herren, hele jordens herre, setter føttene ned i Jordans vann, da skal vannet i Jordan renne bort, og det som strømmer til ovenfra, skal stå som en voll.» 14 Folket brøt opp fra teltene sine for å gå over Jordan, og prestene som bar paktkisten, gikk foran folket. 15 Jordan flommer over sine bredder i hele innhøstingstiden. Men da prestene som bar kisten, kom fram til Jordan og føttene deres brøt vannflaten, 16 stanset vannet som strømmet til ovenfra, og reiste seg som en voll langt oppe, ved Adam, den byen som ligger i nærheten av Saretan, mens det vannet som rant ned i Araba-sjøen, som kalles Saltsjøen, ble helt borte. Folket krysset elven rett imot Jeriko. 17 Prestene som bar Herrens paktkiste, ble stående trygt på den tørre bunnen midt i Jordan mens alle israelittene gikk tørrskodd over, helt til alt folket var kommet over Jordan. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”