Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Klagesangene

1 2 3 4 5
Se film

Les mer om BibleProject.

Neste kapittel >

FØRSTE SANG 1
   א Ensom sitter hun,
          den folkerike byen.
          Hun er blitt enke,
          den store blant folkene.
          Dronningen blant landene
          er blitt slave.
          
   
 2 ב Hun gråter om natten,
          kinnet er vått av tårer.
          Ingen av elskerne
          trøster henne.
          Vennene har sveket,
          de er blitt fiender.
          
   
 3 ג Juda dro i eksil
          etter nød og slaveri.
          Hun bor blant folkene,
          finner ikke hvile.
          Forfølgerne tok henne igjen
          der det var trangest.
          
   
 4 ד Veiene til Sion sørger,
          ingen kommer til festene.
          Byportene ligger øde,
          prestene sukker.
          Ungjentene klager,
          selv har hun bitter sorg.
          
   
 5 ה Motstanderne er blitt herrer,
          fienden lever trygt.
           Herren har latt henne lide
          for hennes mange synder.
          Fienden drev småbarna
          foran seg som fanger.
          
   
 6 ו Datter Sion mistet
          all sin prakt.
          Høvdingene hennes lignet hjorter
          som ikke finner beite.
          Kraftløse gikk de
          foran ham som jaget.
          
   
 7 ז Jerusalem minnes, hjemløs, i nød,
          fortidens prakt.
          Folket falt for fiendehånd,
          ingen hjelper fantes.
          Fienden så på og lo
          mens hun gikk under.
          
   
 8 ח Jerusalem har syndet grovt,
          derfor er hun uren.
          Alle som æret henne,
          forakter henne,
          de har sett henne naken.
          Hun stønner og snur seg bort.
          
   
 9 ט Urenheten syntes på kappen,
          hun tenkte ikke det skulle ende slik.
          Dypt sank hun,
          ingen trøstet henne.
           Herre, se min nød,
          fienden triumferer!
          
   
10 י Fienden grep
          etter skattene hennes.
          Hun så folkeslagene
          gå inn i helligdommen,
          de du nektet å komme
          inn i din menighet.
          
   
11 כ Hele folket hennes stønner
          mens de leter etter brød.
          De bytter skatter mot mat
          for å berge livet.
          Se, Herre, se hit!
          Jeg er foraktet.
          
   
12 ל Se hit,
          dere som går forbi på veien.
          Finnes det en smerte som min,
          den som har rammet meg?
          Den lar Herren meg lide
          på sin brennende vredes dag.
          
   
13 מ Han sendte ild fra det høye,
          den herjet i knoklene mine.
          Han satte ut nett for føttene
          og lot meg vike tilbake.
          Han har gjort meg til en ødemark,
          hele tiden er jeg syk.
          
   
14 נ Med hånden knyttet han sammen mine synder,
          de ble bundet sammen til et åk.
          De lå over nakken på meg,
          og kreftene sviktet.
          Herren ga meg i hendene
          på folk jeg ikke kunne stå meg imot.
          
   
15 ס Herren vraket
          alle mine krigere.
          Han ropte ut for meg en høytid
          da mine unge menn skulle knuses.
          I vinpressen tråkket Herren ned
          jomfruen, datter Juda.
          
   
16 ע Derfor gråter jeg,
          tårene strømmer fra øynene.
          Den som kan trøste og berge mitt liv,
          er langt borte fra meg.
          Barna mine ligger forlatt,
          fienden var for sterk.
          
   
17 פ Sion rakte hendene ut,
          ingen trøstet henne.
           Herren ga befaling om Jakob,
          fienden omringet ham.
          Da ble Jerusalem
          uren for dem.
          
   
18 צ Herren er rettferdig.
          Jeg hadde trosset det han sa.
          Hør da på meg, alle folk,
          se hvordan jeg lider!
          Unge jenter og gutter
          måtte gå i fangenskap.
          
   
19 ק Jeg ropte på elskerne mine,
          de svek meg.
          Mine prester og de eldste
          døde i byen.
          De lette etter mat
          for å berge livet.
          
   
20 ר Se, Herre, jeg er i nød.
          Magen er urolig,
          hjertet vrir seg.
          For jeg var full av trass.
          Ute har sverd gjort meg barnløs,
          inne hersker døden.
          
   
21 ש De hører at jeg sukker,
          ingen trøster meg.
          Alle fiender hører om min ulykke og gleder seg.
          Men det var du som sto bak.
          Dagen du ropte ut, lot du komme.
          Men det skal gå med dem som med meg.
          
   
22 ת Du må merke deg
          all deres ondskap!
          Gi dem igjen slik du ga meg igjen
          for alle syndene mine.
          For sukkene er mange,
          og hjertet mitt er sykt.
Neste kapittel >

07. juni 2023

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.