FJERDE SANG 4
   א Gullet har mistet sin glans,
          det fine gullet er forandret!
          De hellige steinene ligger strødd
          på alle gatehjørner.

    2 ב Sions utvalgte sønner,
          verdt sin vekt i gull,
          blir regnet som leirkar,
          et verk fra pottemakerens hånd!

    3 ג Selv sjakaler holder spenene fram,
          de lar ungene suge.
          Men folket, min datter, er blitt hjerteløst
          som strutsen i ørkenen.

    4 ד Spedbarna er tørste,
          tungen klistrer seg til ganen.
          Småbarna tigger om brød,
          men ingen gir dem en bit.

    5 ה De som spiste lekre retter,
          faller om i gatene.
          De som ble fostret opp i skarlagen,
          kaster seg over dyngene.

    6 ו Skylden til folket, min datter,
          er større enn synden i Sodoma,
          som brått ble ødelagt
          uten at noen hadde rørt henne.

    7 ז De innvidde i folket mitt var renere enn snø,
          mer skinnende enn melk.
          Kroppen deres var rødere enn koraller,
          lemmene var av safir.

    8 ח De er blitt svartere enn sot,
          en kjenner dem ikke igjen på gaten.
          Huden strammer seg om knoklene,
          den er blitt tørr som ved.

    9 ט Bedre var det å falle for sverd
          enn å falle for sult,
          tæres bort og bli drept
          av åkrer uten grøde.

    10 י Kjærlige kvinner
          koker barna sine,
          de er blitt maten deres.
          Folket, min datter, er knust.

    11 כ Herren har øst av sin harme,
          tømt ut sin brennende vrede.
          Han har satt fyr på Sion,
          grunnvollene fortæres av ild.

    12 ל Ingen konge på jorden,
          ingen i hele verden trodde
          at en motstander eller fiende
          kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.

    13 מ Det hendte fordi profetene syndet
          og prestene førte skyld over seg.
          De lot blodet av rettferdige
          flyte i byen.

    14 נ Blinde flakker de om i gatene,
          tilsølt med blod,
          ingen kan røre
          klærne deres.

    15 ס «Av veien! Uren!» roper folk til dem.
          «Av veien! Ikke rør!»
          De flykter og flakker omkring.
          Alle folkeslag sier: «De får ikke bo her.»

    16 פ Herren selv har spredt dem,
          han vil ikke se dem lenger.
          De aktet ikke prestene
          og var ikke nådige mot de gamle.

    17 ע Vi holder ut, øynene blir såre,
          vi ser forgjeves etter hjelp.
          Vi har stått på vakt og speidet
          etter et folk som ikke kunne hjelpe.

    18 צ De voktet hvert skritt vi tok,
          vi kunne ikke gå på gatene våre.
          Enden var nær, vår tid var ute,
          ja, enden var kommet.

    19 ק De som jaget oss, var raskere
          enn ørnene under himmelen.
          Over fjellene forfulgte de oss,
          i ørkenen lå de og lurte på oss.

    20 ר Herrens salvede, vår pust,
          ble fanget i gravene deres.
          Det var om ham vi sa:
          «I hans skygge skal vi leve blant folkene.»

    21 ש Fryd og gled deg, datter Edom,
          du som bor i landet Us.
          Men begeret kommer også til deg,
          du skal bli full og kle deg naken.

    22 ת Din skyld er betalt, datter Sion,
          aldri mer vil han føre deg bort.
          Men din skyld, datter Edom, straffer han deg for,
          dine synder viser han fram.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

Nå lager vi ny nettbibel

Nettbibelen blir ny høsten 2023. Vi ruller ut nye funksjoner fortløpende, og trenger din hjelp til å teste og gi tilbakemelding.

Test på beta.bibel.no

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Klagesangene

Nå lager vi ny nettbibel

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag