Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Alt skal bli kjent 12Flere tusen mennesker hadde samlet seg. De tråkket hverandre nesten ned. Da begynte Jesus å tale. Han talte først til lærlingene sine: «Pass dere for ekspertene på loven! Det falske hykleriet deres er lik en surdeig som gjærer! 2 Men alt som er gjemt, skal bli synlig. Alt som er hemmelig, skal bli kjent. 3 Det dere sier i mørket, skal bli hørt i lyset. Det dere hvisker inne, skal bli ropt fra takene.» Hvem skal du frykte? 4 Jesus sa: «Jeg sier dette til dere som er vennene mine: Folk kan drepe kroppen. Men etterpå kan de ikke gjøre noe mer. Vær ikke redde for dem! 5 Så hvem skal dere frykte? Det skal jeg fortelle dere. Dere skal frykte ham som først kan drepe, og som etterpå kan kaste folk i helvete. Ja, jeg sier dere: Han skal dere frykte!» Vær ikke redde! 6 Jesus sa: «Folk selger fem små spurver for et par mynter. Men Gud glemmer ikke en eneste av spurvene. 7 Han vet også hvor mange hårstrå dere har på hodet. Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.» Å si at man kjenner Jesus 8 Jesus sa: « Jeg sier dere: Hva skal du gjøre når du står foran folk, og de spør om meg? Svar at du kjenner meg. Da skal Menneskesønnen svare det samme foran Guds engler: 'Jeg kjenner deg'. 9 Men hva om du svarer at du ikke kjenner meg? Da skal Menneskesønnen svare det samme foran Guds engler: 'Jeg kjenner deg ikke'. 10 Har du sagt noe som er imot Menneskesønnen? Det skal du få tilgivelse for. Men snakker du stygt om Den hellige ånd? Det får du ikke tilgivelse for.» Når en må svare 11 Jesus sa: «Hva skal dere gjøre når de fører dere fram i synagogene? Hva skal dere si til dem som styrer og har makt? Vær ikke redde for hvordan dere skal forsvare dere. Vær ikke urolige for hva dere skal si. 12 For det skal Den hellige ånd lære dere når dere står der. Da skal dere skjønne hva dere må si.» Den rike bonden 13 En mann kom fram fra mengden. Han sa til Jesus: «Mester, si til broren min at han skal dele arven med meg!» 14 Men Jesus svarte: «Hvem har sagt at jeg skal avgjøre det, min venn? Det er ikke jeg som skal dele arven mellom dere.» 15 Så sa han til folket: «Pass dere for lysten til å ha mest mulig! Et menneske får ikke liv av å eie mye.» 16 Jesus brukte en sammenligning. Han sa: «En rik mann fikk mye korn fra åkeren sin. 17 Han tenkte inni seg: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å lagre alt kornet mitt.' 18 Så sa han: 'Jeg vet hva jeg skal gjøre: Jeg river ned låvene mine. Så bygger jeg dem enda større. Der samler jeg alt kornet og alt det gode jeg har. 19 Så tenker jeg på meg selv og livet mitt, og sier: Du lever, og du har mye godt på lager. Det kommer til å vare i mange år. Spis, drikk og vær glad!' 20 Men Gud sa til mannen: 'Du tar feil. I natt tar jeg livet ditt tilbake fra deg. Hvem skal få alt du har gjort i stand?' 21 Slik går det med den som samler til seg selv. Han blir rik, men ikke i forholdet til Gud.» Vær ikke bekymret 22 Jesus sa til lærlingene sine: «Vær ikke bekymret for hva dere skal spise for å leve. Vær ikke bekymret for klærne dere trenger til kroppen. 23 Livet er mer enn maten, og kroppen er mer enn klærne. 24 Se på kråkene! De sår ikke. De høster ikke. De har ikke lager eller låve. Men Gud gir dem mat likevel. Dere er mye mer verdt enn fuglene. 25 Er dere bekymret for fremtiden? Det gjør ikke livet en halv meter lengre. 26 Hvis dere ikke engang klarer det, hvorfor er dere da bekymret for alt det andre? 27 Se på liljene. Se som de vokser! De strever ikke. De spinner ikke tråd. Men jeg sier dere: En lilje er vakrere kledd enn kong Salomo i all sin prakt. 28 Plantene vokser på bakken i dag. I morgen kaster vi dem i ovnen. Men Gud gir dem vakre klær likevel. Og Gud gir mye heller klær til dere. Så lite tillit dere har til Gud! 29 Tenk ikke på hva dere skal spise og drikke. Vær ikke så bekymret. 30 Alle som lever uten Gud, er veldig opptatt av mat og klær. Men Gud er deres Far. Han vet at dere trenger dette. 31 Søk heller kongeriket hans. Da vil han gi dere alt det andre i tillegg. En skatt som varer 32 Vær ikke redd, du lille saueflokk. For deres Far vil gi dere kongeriket med glede. 33 Selg det dere eier og gi pengene til de fattige! Få en lommebok som ingen kan slite ut, en skatt i himmelen som aldri tar slutt. Der kommer ingen tyver inn, og ingen skadedyr kan ødelegge. 34 For der skatten din er, vil hjertet ditt være. 35 Stå klare! Spenn beltet rundt livet. Hold lampene tent. 36 Vær som slaver når de venter på herren sin. Han er borte og feirer bryllup. Så kommer han hjem og banker på. Da vil slavene gjerne åpne for ham med en gang. 37 Lykkelige slaver! Når herren deres kommer, ser han at de er våkne. Hør hva jeg sier: Herren skal be slavene ta plass ved bordet. Så skal han tjene dem. 38 Herren kan komme ved midnatt eller enda senere. Lykkelige slaver om han finner dem våkne! 39 Men tenk på dette: Hva om eieren av huset visste når tyven kom? Da ville han ikke la tyven bryte seg inn. 40 Stå klare, dere også! For Menneskesønnen kommer når dere ikke venter ham.» 41 Peter sa: «Herre, handler denne sammenligningen bare om oss? Eller handler den om alle?» 42 Jesus svarte: «Hvem er en trofast og klok slave? Hvem har fått ansvaret for de andre slavene av herren sin? Hvem skal gi dem mat til rett tid? 43 Lykkelige slave! Hva skjer hvis herren hans kommer og ser at han gjør dette? 44 Hør hva jeg sier: Herren skal gi denne slaven ansvaret for alt han eier. 45 Men hva om det skjer noe annet? Slaven kan tenke: 'Herren min kommer ikke på en stund.' Så begynner han å slå de andre slavene og slavejentene. Han spiser og drikker seg full. 46 Da kommer herren hans tilbake en dag slaven ikke venter det, på en tid slaven ikke vet om. Og herren skal hogge slaven ned. Han skal få samme lønn som de andre som ikke er trofaste. 47 Tenk om en slave vet hva herren hans vil. Likevel gjør han ikke i stand slik herren har bestemt. Den slaven skal få mange slag med pisken. 48 Men tenk om en slave ikke vet hva herren hans vil. Så gjør han noe som fortjener mange slag. Den slaven skal ikke få like mange slag. Har du fått mye? Da kan herren vente mye av deg. Har du fått stort ansvar? Da kan herren vente mer av deg. 49 Jeg er kommet for å spre en ild i verden. Jeg skulle ønske at ilden allerede var tent. 50 Men først må jeg bli døpt med en dåp. Jeg gruer meg til denne dåpen. Jeg skulle ønske den allerede var over. 51 Tror dere jeg er kommet for å skape fred på jorden? Nei, sier jeg. Ikke fred, men splittelse. 52 Fra nå av skal familier bli splittet. Hva om fem bor sammen? Da skal tre stå mot to, og to stå mot tre. 53 En far skal stå mot sønnen sin, og sønnen skal stå mot faren. En mor skal stå mot datteren sin, og datteren skal stå mot moren. Moren til en mann skal stå mot kona hans, og kona skal stå mot moren til mannen hennes.» 54 Jesus snudde seg mot folket og sa: «Noen ganger ser dere at skyer stiger opp i vest. Da sier dere: 'Nå kommer det regn!' Og regnet kommer. 55 Andre ganger blåser det fra sør. Da sier dere: 'Nå blir det varmt!' Og det blir varmt. 56 Falske hyklere! Dere skjønner både jorden og himmelen. Hvorfor skjønner dere ikke denne tiden vi lever i? 57 Hvorfor kan dere ikke avgjøre hva som er rett? Hvorfor skjønner dere ikke det av dere selv? 58 Tenk deg at du er på vei til dommeren med motparten din. Gjør alt du kan for å få gjort opp med ham på veien! Hvis ikke, drar han deg fram for dommeren. Dommeren gir deg over til vakten, og vakten kaster deg i fengsel. 59 Jeg sier deg: Du kommer ikke ut før du gir tilbake alt du skylder.» |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”