Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Snu om på livet 13På samme tid kom det noen til Jesus. De fortalte om Pilatus. Han hadde drept en gruppe menn fra Galilea. De hadde slaktet dyr til ofring i tempelet, og blodet deres hadde blandet seg med blodet fra dyrene. 2 Jesus sa: «Hva mener dere? Var disse mennene fra Galilea verre enn andre i Galilea? Hadde de brutt med Guds vilje mer enn andre? Var det derfor de måtte lide? 3 Nei, sier jeg. Men dere må snu om på livet. Ellers skal dere alle gå til grunne, slik de gjorde. 4 Eller hva med de 18 ved Siloa-dammen? Tårnet der falt ned over dem og drepte dem. Hva mener dere? Hadde de større skyld enn andre som bor i Jerusalem? 5 Nei, sier jeg. Men dere må snu om på livet. Ellers skal dere alle gå til grunne som dem.» 6 Jesus brukte en sammenligning. Han sa: «En mann plantet et fiken-tre i vingården sin. Så kom han og så etter fiken på treet. Men han fant ikke noe. 7 Han sa til arbeideren i vingården: 'I tre år har jeg kommet for å plukke fiken fra treet. Men jeg har ikke funnet noe. Hogg treet ned! Det står bare og stjeler næring fra jorden.' 8 Men arbeideren i vingården sa: 'Herre, kan du la treet stå et år til? Jeg skal grave omkring det og gi det gjødsel. 9 Kanskje får treet frukt neste år. Hvis ikke, kan du hogge det ned.' Kvinnen i synagogen 10 Jesus underviste i en av synagogene. Det var sabbat, som var hviledagen. 11 Og se, det var en kvinne der. En ånd hadde gjort henne syk i 18 år. Kvinnen var helt bøyd. Hun kunne ikke rette seg opp. 12 Jesus så henne. Han ba henne om å komme fram. Så sa han til henne: «Kvinne, du er fri fra sykdommen din.» 13 Jesus la hendene på henne. Med en gang rettet hun seg opp. Og hun lovpriste Gud. 14 Lederen for synagogen likte ikke dette. For Jesus hadde gjort kvinnen frisk på hviledagen. Lederen sa til folket: «Det er seks dager å arbeide på. Da kan dere komme hit og bli friske. Men ikke på hviledagen!» 15 Da svarte Herren: «Falske hyklere! Hva gjør dere med oksen og eselet på hviledagen? Dere slipper dem fri fra båsen. Så kan de få drikke. 16 Her er en kvinne fra Abrahams slekt. Hun er en av dere. Satan har bundet henne i 18 år. Skal ikke hun slippe fri fra det som binder henne, selv om det skjer på hviledagen?» 17 Dette sa Herren. Da måtte alle motstanderne hans skamme seg. Og hele folket jublet over alt det vidunderlige Herren gjorde. Frøet og surdeigen 18 Jesus sa: «Guds rike ‒ hva ligner det på? Hva skal jeg sammenligne det med? 19 Det ligner på et lite sennepsfrø. En mann tok og sådde det i hagen sin. Det vokste og ble større. Det ble til et tre. Fuglene under himmelen kom og bygget rede i grenene.» 20 Igjen sa Jesus: «Guds rike ‒ hva skal jeg sammenligne det med? 21 Det ligner en surdeig. En kvinne gjemte den i en deig med 20 kilo hvetemel. Og surdeigen fikk hele deigen til å heve seg.» Den trange døren 22 Jesus gikk videre mot Jerusalem. På veien dro han gjennom byer og landsbyer. Der underviste han. 23 Noen spurte ham: «Herre, er det få som blir reddet til slutt?» Jesus svarte: 24 «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal prøve å komme inn, men de skal ikke klare det. 25 Herren i huset skal stå opp og låse døren. Da er det for sent å stå utenfor og banke på. Da hjelper det ikke å si: 'Herre, lukk opp for oss!' For Herren skal svare: 'Jeg vet ikke hvem dere er eller hvor dere kommer fra.' 26 Da begynner dere å si: 'Vi spiste og drakk sammen med deg. Du underviste på gatene våre.' 27 Men herren svarer: 'Jeg vet ikke hvor dere kommer fra! Hold dere unna meg, alle dere som gjør urett!' 28 Der ute skal dere gråte og skjære tenner. For dere skal se de gamle forfedrene, Abraham, Isak og Jakob. Og dere skal se alle profetene. De har kommet inn i Guds rike. Men dere er kastet utenfor. 29 Mennesker fra øst og vest og nord og sør skal komme inn. De skal ta plass ved bordet i Guds rike. 30 Og se: De siste skal komme først, og de første skal komme sist.» Herodes og Jerusalem 31 Akkurat da kom noen eksperter på loven fram til Jesus. De sa til ham: «Du må bort herfra. Dra av sted! Herodes vil drepe deg.» 32 Men Jesus svarte: «Gå og si til den reven: 'I dag og i morgen kaster jeg ut demoner og gjør syke friske. Og den tredje dagen kommer jeg til målet. 33 Men jeg må gå videre. I dag, i morgen og enda en dag må jeg gå. For en profet kan bare bli drept i Jerusalem.' 34 Jerusalem, Jerusalem, du by som dreper profetene! Du som steiner dem Gud sender til deg! Mange ganger ville jeg samle barna dine. En høne samler kyllingene sine under vingene. Slik ville jeg gjøre med dere. Men dere ville ikke. 35 Så hør! Tempelet deres skal bli forlatt. Jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den dagen dere sier: 'Velsignet er han som kommer i Herrens navn!'» |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”