Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Om penger og trofasthet 16Jesus sa til lærlingene: «En rik mann hadde en mann som førte regnskapet for ham. Denne mannen hadde ansvaret for alt den rike eide. Så fikk den rike høre at mannen sløste bort rikdommen hans. 2 Den rike ba mannen komme, og sa: 'Hva er det jeg hører om deg? Gi meg regnskapet! Jeg vil se hva du har gjort med det jeg eier. For du kan ikke styre eiendommen min lenger.' 3 Mannen sa til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Herren min tar fra meg arbeidet. Jeg er ikke sterk nok til å grave. Jeg skammer meg for å tigge. 4 Nå vet jeg hva jeg vil gjøre! Da vil folk sikkert ta imot meg når jeg mister arbeidet.' 5 Så kalte han inn alle som skyldte herren hans penger. Han spurte hver og en: 'Hvor mye skylder du herren min?' 6 En sa: 'Jeg skylder 4000 liter olivenolje.' Tjeneren sa til ham: 'Her er gjeldsbrevet ditt. Sett deg ned og skriv 2000'. 7 Senere sa han til en annen: 'Hvor mye skylder du?' Den andre sa: '40 tonn med hvete.' Mannen sa til ham: 'Ta gjeldsbrevet ditt og skriv 30 tonn.' 8 Herren roste den uærlige mannen. Det han hadde gjort, var klokt. For folk i denne verden er klokere mot hverandre enn de som tilhører lyset. 9 Og jeg sier dere: Hva skal dere gjøre med Mammon, de uærlige pengene? Bruk Mammon til å skaffe dere venner! For hva skjer når pengene tar slutt? Da vil vennene ta imot dere i Guds evige bolig. 10 Hva gjør den som er trofast med små ting? Han er også trofast med store. Og hva med den som er utro med små ting? Han er også utro med store. 11 Vær trofaste når dere bruker den uærlige Mammon. Ellers vil ingen betro dere den sanne rikdommen. 12 Vær trofaste med det andre eier. Ellers vil ingen gi dere noe å eie selv. 13 En slave kan ikke tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre. Eller han vil respektere den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» 14 Alle ekspertene på loven og skriftene hørte det Jesus sa. De var glad i penger, og de hånte Jesus. 15 Da sa Jesus til dem: «Dere vil gjerne vise andre mennesker at dere lever rett. Men Gud kjenner hjertet deres. Og Gud avskyr det som mennesker synes er viktigst. 16 Dere har alltid lest loven og profetene. Men nå er Johannes kommet. Fra nå av forkynner vi godt nytt om Guds rike. Og alle trenger seg inn der. 17 Himmelen og jorden kan gjerne forsvinne. Men ikke et komma i loven skal strykes. 18 Hva skjer om du skiller deg fra kona di og gifter deg med en annen? Du bryter ekteskapet. Og hva om du gifter deg med en fraskilt kvinne? Du bryter ekteskapet.» Lasarus og den rike mannen 19 Jesus sa: «En mann var svært rik. Klærne hans var farget med purpur. De var av det fineste lin. Hver dag holdt han store fester. 20 Men en fattig mann lå utenfor porten hans. Han var full av sår, og det var verk i sårene. Mannen het Lasarus. 21 I søppelet var det rester fra matbordet hos den rike. Lasarus håpet å finne noe å spise der. Men bare hundene kom til ham. De slikket sårene hans. 22 Så døde den fattige mannen. Og englene bar ham til Abraham, stamfaren til folket. Også den rike mannen døde og ble begravet. 23 Da han åpnet øynene, var han i dødsriket. Der hadde han det vondt. Han så Abraham langt borte. Lasarus satt tett inntil ham. 24 Da ropte den rike mannen: 'Far Abraham, vis nåde mot meg! Send Lasarus hit. Han må dyppe fingeren sin i vann og avkjøle tungen min. For jeg har det vondt i disse flammene!' 25 Men Abraham svarte: 'Barnet mitt! Husk at du fikk alt det gode mens du levde. Lasarus fikk det som var vondt. Nå får han trøst her, mens du har det vondt. 26 Dessuten er det laget en dyp kløft mellom oss og dere. Derfor kan ingen komme herfra og over til dere, selv om de vil det. Og ingen fra dere kan komme over til oss.' 27 Den rike mannen sa: 'Da ber jeg deg, far: Send Lasarus hjem til familien min! 28 Jeg har fem brødre. Lasarus må advare dem! Ellers kommer de også til dette stedet og får det vondt.' 29 Men Abraham sa: 'De har loven fra Moses, og de har profetene. De får høre på dem.' 30 Den rike mannen svarte: 'Nei, far Abraham! Men tenk om noen kommer til dem fra de døde! Da vil de snu om på livet sitt.' 31 Abraham sa: 'De hører ikke på Moses og profetene. Da skifter de heller ikke mening om noen står opp fra de døde.'» |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”