Forførelser og tilgivelse
1 Han sa til disiplene: «Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! 2 Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en kvernstein om halsen, enn at han skulle forføre en av disse små. 3 Ta dere i vare!
Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, skal du tilgi ham. 4 Ja, om han forgår seg mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: Jeg angrer, så tilgi ham.»
Tro og tjeneste
5 Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro.» 6 Herren svarte: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: Rykk deg opp og slå rot i havet! Og det skulle lyde dere.
7 Hvis en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når han kommer hjem fra markene: Kom nå og sett deg til bords? 8 Nei, han vil si: Lag til kveldsmaten for meg, gjør deg så i stand og vart meg opp mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat. 9 Takker han tjeneren for at han gjorde det han fikk beskjed om? Nei! 10 På samme måte med dere. Når dere har gjort alt det som er pålagt dere, skal dere si: Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.»
Den takknemlige samaritan
11 På veien mot Jerusalem drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12 Da han skulle gå inn i en landsby, kom ti spedalske imot ham. De ble stående langt unna 13 og ropte: «Jesus, mester, miskunn deg over oss!» 14 Da han fikk se dem, sa han: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. 15 Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han priste Gud høylytt, 16 kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Denne mannen var en samaritan. 17 Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? 18 Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» 19 Og han sa til ham: «Reis deg og gå hjem! Din tro har frelst deg.»
Når Guds rike kommer
20 En gang spurte fariseerne Jesus når Guds rike skulle komme. Han svarte: «Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. 21 Ingen vil kunne si: Se her er det, eller: Der er det. For Guds rike er iblant dere.»
22 Til disiplene sa han:
Det kommer en tid da dere skal lengte etter å få se en av Menneskesønnens dager, men ikke få oppleve det. 23 Folk skal si til dere: «Se der», eller: «Se her er han». Men gå ikke dit og følg ikke etter! 24 For likesom lynet, når det blinker, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal det være når Menneskesønnen kommer til syne på sin dag. 25 Men først må han lide mye og bli forkastet av denne slekt.
26 Og som det gikk til i Noahs dager, slik skal det gå når Menneskesønnen kommer. 27 De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken. Så kom flommen og gjorde ende på dem alle. 28 Eller som det gikk i Lots dager: De spiste og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. 29 Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. 30 Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.
31 Om noen den dagen er oppe på taket og har sakene sine inne i huset, da må han ikke gå ned og hente dem, og den som er ute på marken, må ikke vende hjem igjen. 32 Tenk på Lots hustru! 33 Den som vil vinne sitt liv, skal miste det, men den som mister det, skal bevare det. 34 Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. 35 To kvinner skal male på samme kvern; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. 36 To menn skal være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake.
37 Disiplene tok da til orde og spurte: «Hvor, Herre?» Han svarte: «Der hvor åtselet er, vil gribbene samles.»