Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.
Videoklippene er hentet fra Lukasevangeliet - «Tegn til tro».
Copyright © 2004 Det Norske Bibelselskap, Det Døvekirkelige Arbeid og Døves Media
Utgitt med støtte fra Kultur- og kirkedepartementet og Døve Venners Felleslegat av 1994.

Oversettelse og tegning: Odd Inge Schröder
Videoproduksjon: Døves Media, Ål

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Lukas

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Sakkeus
19Han kom til Jeriko og drog gjennom byen.  2 Der var det en mann som hette Sakkeus; han var overtoller og svært rik.  3 Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han var liten av vekst og kunne ikke komme til for folkemengden.  4 Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham, på et sted hvor han måtte komme forbi.  5 Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg.»  6 Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede.  7 Men alle som så det, mumlet forarget og sa: «Han tar inn hos en syndig mann!»  8 Men Sakkeus stod fram og sa til Herren: «Herre, halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal han få firedobbelt igjen.»  9 Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus. For også han er en Abrahams sønn, 10 og Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det.»
   

Lignelsen om pundene
11 Mens de nå hørte på, fortalte Jesus enda en lignelse; for han var nær Jerusalem, og mange mente at Guds rike snart ville komme til syne. 12 Han sa:
        Det var en gang en mann av høy ætt som skulle dra til et land langt borte for å bli innsatt som konge og deretter vende tilbake.
13 Han kalte til seg ti av sine tjenere og gav hver av dem ett pund og sa: «Driv handel med disse pengene til jeg kommer igjen.» 14 Men hans landsmenn hatet ham og lot sendemenn dra etter ham for å si: «Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss.» 15 Da mannen var blitt konge og kom tilbake, kalte han til seg de tjenerne som hadde fått pengene, for å finne ut hvor mye de hadde tjent. 16 Den første kom fram og sa: «Herre, det pundet du gav meg, har kastet av seg ti pund.» 17 Han svarte: «Det er bra, du gode tjener. Fordi du har vært tro i smått, skal du få styre ti byer.» 18 Den andre kom og sa: «Herre, det pundet du gav meg, har gitt fem pund.» 19 Til ham sa kongen: «Du skal være herre over fem byer.» 20 Da kom det en som sa: «Herre, her er pundet ditt! Jeg har hatt det liggende i et tørkle 21 fordi jeg var redd deg. For du er en streng mann, som tar ut penger som du ikke har satt inn, og høster det du ikke har sådd.» 22 Han svarte: «Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn, og høster det jeg ikke har sådd. 23 Hvorfor overlot du ikke da pengene mine til en som driver med utlån, så jeg kunne få dem igjen med renter når jeg kom tilbake?» 24 Så sa han til sine menn: «Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti!» 25 «Herre,» sa de, «han har jo ti pund.» 26 «Ja, men jeg sier: Den som har, han skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
   
27 Men mine fiender som ikke ville ha meg til konge, skal dere føre hit og hogge ned for mine øyne.»
   

JESU MØTE MED JERUSALEM (19,28–21,4)
Inntoget i Jerusalem
28 Da han hadde sagt dette, drog han videre på sin vei opp mot Jerusalem. 29 Og som han nærmet seg Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted 30 og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! 31 Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? da skal dere svare: Herren har bruk for den.»
   
32 De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt. 33 Da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?» 34 «Herren har bruk for den,» svarte de. 35 Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot ham sette seg opp. 36 Og der han red fram, bredte folk kappene sine ut på veien. 37 Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i sin glede å prise Gud høylytt for alle de mektige gjerninger de hadde sett. De ropte:
   
38 «Velsignet i Herrens navn
        være kongen, han som kommer!
        Fred i himmelen
        og ære i det høyeste!»
   
39 Noen fariseere som var med i folkemengden, sa til ham: «Mester, tal dine disipler til rette!» 40 Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»
   

Jesus gråter over Jerusalem
41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den 42 og sa: «Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. 43 Det skal komme dager da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter 44 og slår deg og dine innbyggere til jorden. Det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»
   

Mitt hus skal være et bønnens hus
45 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som drev handel der. 46 Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.»
   
47 Siden var han i templet hver dag og lærte folket. Overprestene og de skriftlærde og folkets ledende menn ville gjerne få ryddet ham av veien. 48 Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for mye folk holdt seg nær ham og hørte på ham.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. september 2022

Dagens bibelord

2. Krønikebok 9,1–8

Les i nettbibelen

... Vis hele teksten

1Då dronninga av Saba fekk høyra om Salomo, kom ho og ville prøva han med gåter. Ho kom til Jerusalem med eit stort følgje og med kamelar som bar balsamoljar, mengder av gull og edelsteinar. Ho steig fram for Salomo og tala med han om alt som låg henne på hjartet. 2Og Salomo gav henne svar på alt det ho spurde om. Det fanst ikkje noko som var løynt for kongen så han ikkje kunne gje henne svar. 3Då dronninga av Saba fekk sjå visdomen til Salomo, huset han hadde bygd, 4rettene på bordet hans, hoffmennene der dei sat, tenarane som varta opp, og kleda deira, munnskjenkane og kleda deira, og prosesjonen når han gjekk opp til Herrens hus, mista ho heilt pusten. 5Ho sa til kongen: «Så var det då sant, det eg høyrde heime i landet mitt om deg og visdomen din! 6Eg trudde ikkje det dei fortalde, før eg kom og fekk sjå det med eigne auge. Men no ser eg at dei ikkje eingong har fortalt meg halvparten om den store visdomen din. Du overgår alt eg har høyrt. 7Lukkelege er mennene dine, og lukkelege er desse tenarane, som alltid får stå hos deg og høyra visdomen din! 8Velsigna vere Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han sette deg på sin kongsstol som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud har Israel kjært og vil halda folket oppe til evig tid, har han sett deg til konge over dei, så du skal fremja rett og rettferd.»