Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Sakkeus 19Jesus kom til Jeriko og gikk gjennom byen. 2 Der var det en mann som het Sakkeus. Han var leder for tollerne som krevde inn skatt, og han var svært rik. 3 Sakkeus ville gjerne se hvem Jesus var. Men folk sto i veien, og Sakkeus var liten. 4 Derfor løp han i forveien og klatret opp i et morbær-tre. Der kunne han se Jesus når han kom forbi. 5 Jesus kom dit Sakkeus var. Da så Jesus opp og sa: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For jeg må komme hjem til deg i dag.» 6 Sakkeus klatret raskt ned. Og han tok imot Jesus med glede. 7 Alle som så det, murret og sa: «Jesus besøker en mann som bryter Guds bud!» 8 Men Sakkeus gikk fram og sa: «Herre, jeg gir bort halvparten av alt jeg eier! De fattige skal få det. Alle jeg har presset penger av, skal få fire ganger så mye tilbake.» 9 Jesus sa til Sakkeus: «I dag har redningen kommet hjem til deg. For Sakkeus er også en sønn av Abraham. 10 Og Menneskesønnen er kommet for å lete etter dem som har gått seg bort. Han skal redde dem.» Kongen og slavene 11 Jesus nærmet seg nå Jerusalem, og folk mente at Guds rike snart ville komme. Derfor var det mange som hørte på det Jesus sa. Da brukte han en sammenligning. 12 Han sa: «En mann var fra en rik og mektig slekt. Han skulle reise til et land langt borte. Der skulle de krone ham til konge. Så skulle han komme tilbake. 13 Han ba ti av slavene sine om å komme. Så ga han dem ti pund, omtrent tre månedslønner. Han sa til slavene: 'Driv handel med disse pengene til jeg kommer tilbake.' 14 Men folket hjemme i landet hans hatet denne mannen. De sendte noen talsmenn etter ham. De skulle si: 'Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss.' 15 Mannen ble konge likevel. Så kom han hjem igjen til landet sitt. Han ba de ti slavene om å komme. Det var de som hadde fått pengene. Han ville høre hvor mye de hadde tjent. 16 Den første slaven kom fram og sa: 'Herre! Pundet jeg fikk, ble til ti nye.' 17 Herren sa til ham: 'Det er bra, du gode slave! Du har vært pålitelig med lite. Du skal styre ti byer.' 18 Den andre slaven kom fram og sa: 'Herre! Pundet jeg fikk, ble til fem nye.' 19 Herren sa til ham: 'Du skal styre fem byer.' 20 Så kom det en slave til. Han sa: 'Herre! Her har du pundet ditt. Jeg gjemte det i et tørkle. 21 Jeg var redd for deg. For du er en streng mann. Du tar mer enn du gir. Du får mer enn du sår.' 22 Herren svarte: 'Det du sier, viser at du er en dårlig slave. Du visste at jeg er en streng mann. Du visste at jeg tar mer enn jeg gir, og får mer enn jeg sår. 23 Hvorfor ga du ikke pengene til en som gir lån? Da kunne jeg fått tilbake pengene med renter.' 24 Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham. Gi det til han som har ti!' 25 De sa: 'Men herre, han har allerede ti pund.' 26 Herren svarte: 'Jeg sier dere: Den som har, skal få. Og den som ikke har noe, hva med han? Jeg skal ta ham fra det lille han har! 27 Men hva nå med fiendene mine? De ville ikke ha meg til konge. Så ta dem med hit og hogg dem ned.'» PÅSKE Jesus rir inn i Jerusalem 28 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han videre opp mot Jerusalem. 29 Han nærmet seg landsbyene Betfage og Betania. De var rett ved det fjellet som kalles Oljeberget. Da sendte Jesus to av lærlingene av sted. 30 Han sa: «Gå inn i landsbyen foran oss. Der skal dere finne et esel. Det er en ung fole som står bundet. Ingen har sittet på den før. Løs tauet og lei den hit. 31 Kanskje er det noen som spør: 'Hvorfor løser dere folen?' Da skal dere svare: 'Herren trenger folen sin'. 32 Jesus sendte de to lærlingene av sted. De gikk, og de fant folen. Det var slik som Jesus hadde sagt. 33 De løste tauet. Da sa de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?» 34 De svarte: «Herren trenger folen sin». 35 De leide folen til Jesus. De tok av seg kappene og la dem på folen. Så satte Jesus seg opp. 36 Folk tok av seg kappene der Jesus red fram, og la dem utover på veien. 37 Jesus nærmet seg byen. Han kom til skråningen ned fra Oljeberget. Da ble hele mengden av lærlinger fylt av glede. De priste Gud med høy stemme for alle de mektige gjerningene de hadde sett. 38 De ropte: «Velsignet er han, kongen, som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste!» 39 Det var også noen eksperter på loven i mengden. De sa til Jesus: «Mester, be lærlingene dine være stille!» 40 Jesus svarte: «Jeg sier dere: Om lærlingene blir stille, skal steinene rope.» 41 Jesus kom nærmere og så ut over Jerusalem. Da gråt han over byen. 42 Han sa: «Om du bare forsto hva som skaper fred for deg! Om du bare forsto det i dag! Men du ser det ikke nå. 43 For det skal komme andre dager. Fiendene skal bygge en voll rundt deg. De skal omringe deg og presse deg fra alle sider. 44 De skal slå deg og barna dine i bakken. De skal rive deg ned, stein for stein. For du skjønte ikke at det er nå Herren kommer til deg.» Jesus tømmer tempelet 45 Jesus gikk inn på plassen ved tempelet. Han jaget ut alle som drev handel der. 46 Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et hus til å be i. Men dere har gjort det til en hule for røvere.» 47 Om dagen var Jesus på plassen ved tempelet. Der underviste han. Men overprestene og ekspertene på skriftene ville gjerne drepe ham. Det ville lederne i folket også. 48 Men de visste ikke hvordan de skulle gjøre det. For hele folket sto tett rundt Jesus og hørte på ham. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”