Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Jesus blir født 2Det skjedde i de dager da Augustus var keiser. Han sendte ut en befaling. Han ville holde folketelling i hele verden. Alle skulle skrive seg inn i lister. 2 Dette var den første innskrivingen. Det var mens Kvirinius regjerte i Syria. 3 Alle dro av sted for å skrive seg inn, og alle dro til sin egen by. 4 Også Josef dro av sted. Han kom fra byen Nasaret i Galilea. Han dro opp til byen de kaller Betlehem. Dette er Davids by. For Josef var fra slekten til kong David. 5 Josef skulle skrive seg inn sammen med Maria. Hun var lovet bort til Josef, og hun ventet barn. 6 Mens de var i Betlehem, skjedde det: Tiden var kommet, og hun skulle føde. 7 Og hun fødte sønnen sin. Han var det første barnet hun fødte. Hun la et teppe rundt ham. Så la hun ham i en krybbe, i høyet til dyrene. For de fikk ikke plass der menneskene sov. Gjeterne får se barnet 8 Det var noen gjetere i området. De var ute på markene. De holdt vakt over flokken sin om natten. 9 Da sto en engel fra Herren foran dem. Et lys fra Herren strålte omkring dem. Gjeterne ble fryktelig redde. 10 Men engelen sa til dem: «Vær ikke redde! Hør, jeg kommer til dere med godt nytt. Det er en glede for hele folket. 11 Han som skal redde dere, er født i dag! Han er Kristus, den som Gud har salvet. Han er Herren. Nå er han født i Davids by. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et lite barn. Det er svøpt i et teppe og lagt i en krybbe, i høyet til dyrene.» 13 Brått fikk de se en stor hær fra himmelen, som sto sammen med engelen og sang: 14 Ære til Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i.» 15 Så ble englene borte. De dro tilbake til himmelen. Da sa gjeterne til hverandre: «Vi drar inn til Betlehem. Vi vil se det Herren har fortalt oss.» 16 De skyndte seg dit. De fant Maria og Josef og det lille barnet. Barnet lå i krybben, i høyet til dyrene. 17 Gjeterne fikk se det. Så begynte de å fortelle hva de hadde hørt. De fortalte alt som engelen hadde sagt om dette barnet. 18 Alle som var der, hørte på. Og de undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria tok vare på det de sa. Hun tenkte lenge og grundig på det i hjertet sitt. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde sett og hørt. Alt var slik som engelen hadde fortalt dem. Jesus får navn 21 Åtte dager senere omskar de gutten. Og de ga ham navnet Jesus. Det var navnet som engelen ga ham, før han ble til i mors mage. Jesus blir båret fram i tempelet 22 Maria holdt seg hjemme i førti dager etter fødselen. I den tiden ble hun regnet som uren. For slik står det skrevet i loven fra Moses. Så tok foreldrene gutten med til Jerusalem. De skulle bære ham fram for Herren i tempelet. 23 For det står skrevet i Herrens lov: «Når det første barnet en mor føder, er en gutt, skal han være hellig for Herren». 24 Maria og Josef skulle også bære fram et offer. For dette står skrevet i Herrens lov. De skulle ofre et par duer eller to unger av en due. Simeon møter Jesus 25 I Jerusalem bodde en mann som het Simeon. Han levde rett og hadde respekt for Gud. Simeon ventet på at Gud skulle trøste Israel. Den hellige ånd var over ham. 26 Ånden hadde gitt Simeon et løfte. Han skulle få se Kristus, kongen som Herren har salvet. Dette skulle skje før Simeon døde. 27 Ånden ledet Simeon til tempelet. Foreldrene til Jesus kom også dit med barnet. De ville følge tradisjonen og gjøre det loven sier. 28 Simeon tok Jesus opp. Han holdt Jesus i armene sine. Og Simeon lovpriste Gud og sa: 29 «Herre, jeg er din tjener. Du ga meg ditt ord, og nå har du holdt det. Nå kan jeg fare herfra i fred. 30 Med mine egne øyne har jeg sett redningen som kommer fra deg, 31 som du har gjort klar og vist til alle folkeslag. 32 Han er et lys som skinner, så folkene kan se deg. Han er til ære for Israel, for ditt eget folk.» Simeon forteller om barnet 33 Faren og moren til Jesus hørte det som Simeon sa om barnet. De undret seg. 34 Og Simon velsignet dem. Han sa til Maria, mor til Jesus: «Se på dette barnet. Han skal sette et skille i Israel. Han skal støte mange bort. Men han skal også reise mange opp. Han skal være et tegn fra Gud, og folk skal si imot ham. 35 Slik blir det synlig hvilke tanker de gjemmer i hjertet. Men for deg, Maria, skal det være som om et sverd skjærer gjennom din egen sjel.» Anna forteller om barnet 36 Det var en kvinne der som het Anna. Hun var profet. Hun var datter av Fanuel fra Asjer-stammen. Anna hadde levd lenge. Hun ble gift da hun var ung jente, og hun levde sammen med mannen sin i sju år. 37 Da han døde, levde hun videre som enke. Hun var nå åttifire år gammel. Hun gikk aldri bort fra tempelet. Hun fastet og ba der. Slik tjente hun Gud dag og natt. 38 Nå kom hun fram og priste Gud. Og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem. Tilbake til Nasaret 39 Josef og Maria gjorde alt som Herrens lov sa. Så reiste de tilbake til hjembyen sin, til Nasaret i Galilea. 40 Gutten vokste og ble sterk. Han var full av visdom. Og Guds nåde var over ham. Jesus som tolvåring i tempelet 41 Foreldrene til Jesus dro til Jerusalem i påsken hvert år. 42 De var vant til å dra dit i høytiden. Det gjorde de også da Jesus var tolv år. 43 Da høytiden var over, reiste de hjem igjen. Men gutten Jesus ble igjen i Jerusalem. Foreldrene hans merket det ikke. 44 De gikk hele dagen, for de trodde han reiste sammen med andre slektninger. Men om kvelden begynte de å lete etter ham hos slekt og venner. 45 De fant ham ikke. Da dro de tilbake til Jerusalem. Og de lette etter ham der. 46 Det gikk tre dager. Da fant de ham i tempelet. Han satt midt blant lærerne. Han hørte på dem, og han stilte spørsmål til dem. 47 Alle som hørte på, undret seg. For Jesus var klok, og han svarte godt. 48 Foreldrene fikk se ham. De var helt ute av seg. Og moren hans sa: «Barnet mitt, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se! Faren din og jeg har lett etter deg. Vi har vært så redde.» 49 Jesus svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Skjønte dere ikke hvor jeg måtte være? Jeg må være i huset til min Far.» 50 Men de skjønte ikke hva han snakket om. 51 Jesus ble med foreldrene ned til Nasaret. Han var han lydig mot dem. Og moren hans tok vare på alt dette i hjertet sitt. 52 Jesus vokste, og han ble eldre og klokere. Både Gud og mennesker gledet seg over ham. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”