Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
JESUS LIDER OG DØR (Kap. 22‒23) Judas svikter Jesus 22Det var like før den høytiden de kaller påske. Da spiser folket usyret brød, det er brød som er bakt uten surdeig. 2 Overprestene og ekspertene på skriftene ville drepe Jesus. Men de visste ikke hvordan, og de var redde for folket. 3 Da fór Satan inn i Judas Iskariot, en av de tolv lærlingene. 4 Judas gikk og snakket med overprestene og offiserene som voktet tempelet. Han ville utlevere Jesus til dem. 5 Overprestene og offiserene ble glade. De ga Judas tilbud om penger. 6 Judas ble enig med dem. Så begynte han å tenke på når det kunne skje. For de måtte ta Jesus når folket ikke var der. Det siste måltidet 7 Så kom dagen da folket spiser usyret brød og slakter lammet til påske. 8 Jesus sendte Peter og Johannes av sted. Han sa til dem: «Gå og gjør i stand til påske for oss. Nå skal vi spise sammen.» 9 De svarte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand?» 10 Jesus sa: «Hør godt etter. Gå inn i byen. Der vil dere møte en mann som bærer en krukke med vann. Følg etter ham, og gå inn der han går inn. 11 Si til eieren av huset: 'Mesteren vil gjerne vite hvor han kan feire påske og spise med lærlingene sine.' 12 Da vil eieren vise dere et stort rom i andre etasje. Der er det tepper og puter, og der skal dere gjøre i stand. 13 Peter og Johannes gikk av sted. Alt ble slik Jesus hadde sagt. Og de gjorde i stand til måltidet der. Nattverden 14 Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet. Apostlene var sammen med ham. 15 Jesus sa til dem: «Jeg har lengtet etter å spise med dere før jeg skal lide. 16 For jeg sier dere: Jeg skal aldri spise dette måltidet igjen. Ikke før alt er fullført og Guds rike har kommet.» 17 Så tok Jesus et beger med vin. Han takket Gud og sa: «Ta imot begeret og del vinen mellom dere. 18 For jeg sier dere: Etter dette skal jeg aldri drikke saften fra vindruene igjen. Ikke før Guds rike har kommet.» 19 Så tok Jesus et brød. Han takket Gud og brøt brødet i biter. Han ga det til lærlingene og sa: «Dette er min kropp, som blir ofret for dere. Gjør dette til minne om meg.» 20 Etter måltidet tok Jesus begeret. Han sa: «Dette begeret er den nye avtalen mellom Gud og mennesker. Avtalen blir gjort med mitt blod. Det skal renne for dere. 21 Men hør! Det er en som skal svikte meg. Han spiser sammen med meg her. Han strekker hånden ut over dette bordet. 22 For Menneskesønnen går bort, det er bestemt. Men stakkars det mennesket som svikter ham!» 23 Da begynte lærlingene å snakke sammen. De lurte på hvem som skulle gjøre dette. Konge og tjener 24 Etter hvert begynte lærlingene å krangle. De var uenige om hvem av dem som var den viktigste. 25 Men Jesus sa til dem: «Kongene hersker over sine folk. De mektige vil ha takk for det gode de gjør. 26 Men slik skal det ikke være blant dere. Den største av dere skal være den minste, og lederen skal være en tjener. 27 For hvem er størst, den som er til bords eller den som tjener ham? Er det ikke den som er til bords? Men jeg er midt iblant dere som en tjener. 28 Dere er sammen med meg i den prøven jeg går gjennom. 29 Nå gir jeg riket til dere, slik Far ga det til meg. 30 Dere skal spise og drikke ved mitt bord, i mitt rike. Dere skal sitte på troner. Og dere skal være dommere for de tolv stammene i Israel. 31 Simon, Simon, pass deg! For Satan har krevd å få sette dere på prøve, som når bonden renser kornet. 32 Men jeg har bedt om at troen din ikke må bli borte. Og når du kommer tilbake, da må du gjøre søsknene dine sterke.» 33 Peter sa til Jesus: «Herre! Jeg er klar. Jeg blir med deg både i fengselet og i døden.» 34 Men Jesus svarte: «Peter, jeg sier deg: Før hanen galer i natt, skal du si at du ikke kjenner meg. Du skal si det tre ganger.» Ord til avskjed 35 Jesu sa til lærlingene: «Jeg sendte dere av sted uten penger, sekk og sandaler. Manglet dere noe da?» Lærlingene svarte: «Vi manglet ingenting.» 36 Jesus sa: «Men nå er det annerledes. Har du penger? Ta dem med. Har du sekk? Ta den på. Mangler du et sverd? Selg kappen din og kjøp et. 37 For dere vet at det står skrevet: 'De kalte ham en forbryter.' Dette handler om meg, og nå skal det skje.» 38 Lærlingene sa: «Herre! Se, her er to sverd.» Jesus svarte: «Det er nok!» Jesus ber på Oljeberget 39 Jesus gikk ut og tok veien mot Oljeberget. Lærlingene fulgte ham. 40 De kom fram til stedet hvor de sov om natten. Jesus sa til lærlingene: «Be om at dere ikke må bli satt på prøve!» 41 Han rev seg løs fra dem. Så gikk han et steinkast bort. Der knelte han og ba. 42 Jesus sa: «Far, om du vil, så la meg slippe å lide. Ta dette begeret fra meg. Men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.» 44 45 Så reiste Jesus seg. Han gikk tilbake til lærlingene. De hadde sovnet av sorg. 46 Jesus sa til dem: «Hvordan kan dere sove nå? Stå opp! Be om at dere ikke må bli satt på prøve!» Jesus blir tatt til fange 47 Jesus snakket ennå med lærlingene. Da kom en gruppe med menn. Han som het Judas, gikk foran. Han var en av de tolv. Judas kom bort til Jesus og ville hilse ham med et kyss. 48 Men Jesus sa: «Judas, svikter du Menneskesønnen med et kyss?» 49 De andre lærlingene sto omkring Jesus. De skjønte hva som ville skje, og sa: «Herre! Skal vi hogge dem ned med sverdene?» 50 En av dem hogg etter slaven til øverstepresten. Han kuttet av ham det høyre øret. 51 Jesus sa: «Hold opp med det!» Så tok han på øret til slaven og gjorde ham frisk. 52 Overprestene, offiserene i tempelet og lederne i Rådet kom fram. Nå ville de ta ham. Jesus sa til dem: «Dere har kommet hit med sverd og stokker. Er jeg en forbryter? 53 Dag etter dag var jeg sammen med dere på plassen ved tempelet. Da tok dere ikke tak i meg. Men nå slår dere til. Nå har mørket makten.» Peter nekter tre ganger 54 De grep Jesus. Så gikk de av sted. De førte Jesus inn i huset til øverstepresten. Men langt bak fulgte Peter etter. 55 Noen hadde tent et bål på plassen foran huset. Nå satt de rundt bålet. Peter satt der sammen med dem. 56 En slavejente fikk et glimt av Peter i lyset fra bålet. Hun så nøyere på ham. Så sa hun: «Denne mannen var også sammen med Jesus.» 57 Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke.» 58 Litt senere fikk en annen se Peter og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter svarte: «Nei, det er jeg ikke.» 59 Det gikk en time. Så kom enda en. Han var helt sikker og sa: «Denne mannen var også sammen med Jesus. Det er sant! Mannen er jo fra Galilea!» 60 Peter svarte: «Hvem er du? Hva snakker du om?» Akkurat da gol hanen. 61 Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter hva Jesus hadde sagt: «Før hanen galer i natt, skal du si at du ikke kjenner meg. Du skal si det tre ganger.» 62 Og Peter gikk ut og gråt fortvilet. Jesus blir spottet 63 Noen menn holdt vakt over Jesus. De gjorde narr av ham og slo ham. 64 De dekket ansiktet hans og sa: «Nå kan du være profet! Hvem av oss var det som slo deg?» 65 Og de hånte ham på mange andre måter. Jesus i Rådet 66 Det ble morgen. Da kom folkets eldsteråd sammen. Både overprestene og ekspertene på skriftene var der. Jesus ble ført fram for Rådet. 67 De spurte Jesus: «Er du Kristus, den som Gud har salvet? Svar oss!» Jesus svarte: «Dere vil ikke tro det hvis jeg sier det. 68 Dere vil ikke svare hvis jeg spør dere. 69 Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte hos den mektige Gud, ved hans høyre hånd.» 70 Da spurte alle: «Betyr dette at du er Guds Sønn?» Jesus svarte: «Dere sier at jeg er Guds Sønn.» 71 Da sa de: «Hva skal vi med vitner? Han har sagt det selv, og vi har hørt det.» |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”