Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Djevelen setter Jesus på prøve 4Jesus kom tilbake fra Jordan. Han var fylt av Den hellige ånd. Ånden førte Jesus ut i ødemarken. 2 Der var han i førti dager, og djevelen fristet ham. Jesus spiste ikke noe i disse dagene. Til slutt ble han sulten. 3 Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn? Si til denne steinen at den skal bli et brød!» 4 Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød.» 5 Djevelen førte Jesus høyt opp. På et øyeblikk viste han Jesus alle kongeriker i verden. 6 Og Djevelen sa til Jesus: «Jeg vil gi deg all makt og rikdom i verden. Jeg har fått denne makten, og jeg gir den til hvem jeg vil. 7 Bøy deg og tilbe meg! Så skal du få alt dette.» 8 Jesus svarte: «Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, bare ham skal du tjene.» 9 Djevelen førte Jesus til Jerusalem. Han satte Jesus øverst oppe på tempelet. Djevelen sa: «Er du Guds Sønn? Kast deg utfor! 10 For det står skrevet: Gud skal få englene sine til å passe på deg. 11 De skal bære deg på hendene, du skal ikke slå foten mot noen stein.» 12 Men Jesus svarte: «Det er også sagt: Du skal ikke utfordre Herren din Gud.» 13 Nå hadde Djevelen fristet Jesus på alle måter. Han holdt seg nå borte fra Jesus en stund. Jesus begynner å undervise 14 Jesus vendte tilbake til Galilea. Kraften fra Den hellige ånd var i ham. Folk snakket om Jesus i hele området. 15 Han underviste i synagogene. Og alle lovpriste ham. Jesus i synagogen i Nasaret 16 Jesus kom til Nasaret. Det var der han vokste opp. På hviledagen gikk han i synagogen som vanlig. Hviledagen ble kalt sabbat. Jesus reiste seg for å lese. 17 De ga ham bokrullen med ordene fra profeten Jesaja. Jesus rullet ut bokrullen. Han fant denne teksten og leste: 18 «Herrens Ånd er over meg. Han har salvet meg til å gi godt nytt til fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal bli fri, at blinde skal få synet tilbake. Han har sendt meg for å sette undertrykte fri, 19 og for å rope ut et år med nåde fra Herren.» 20 Jesus rullet sammen bokrullen. Han ga rullen til medhjelperen og satte seg. Alle i synagogen så spent på ham. 21 Så begynte Jesus å tale til dem: «I dag ble dette ordet oppfylt mens dere hørte på.» 22 Alle roste ham. De undret seg over de gode ordene som kom fra munnen hans. Og de spurte hverandre: «Er ikke dette sønnen til Josef?» 23 Jesus sa til dem: «Dere vil sikkert bruke dette ordtaket mot meg: 'Lege, gjør deg selv frisk!' Dere vil si: 'Vi har hørt hva du gjorde i Kapernaum. Gjør det samme her i hjembyen din!' 24 Men hør hva jeg sier: Ingen profet blir godt mottatt hjemme. 25 Hør på meg: Det var mange enker i Israel på Elias tid, da alle i landet sultet og led. For himmelen var lukket, det regnet ikke på tre år og seks måneder. 26 Men Gud sendte ikke Elia til noen av enkene i Israel. Gud sendte ham til en enke i Sarepta i Sidon. 27 Og mange i Israel hadde hudsykdom da profeten Elisja levde. Men ingen av dem ble rene. Det ble bare Naaman fra Syria.» Folk jager Jesus 28 Alle i synagogen ble rasende da de hørte hva Jesus sa. 29 De reiste seg og kastet ham ut av byen. Byen deres lå på en ås. Nå jaget de Jesus ut mot et stup i åsen. De ville kaste ham utfor. 30 Men Jesus gikk midt imellom dem og dro bort. En dag i Kapernaum 31 Jesus kom ned til byen Kapernaum i Galilea. Han underviste folk på sabbaten. 32 Det Jesus lærte dem, gjorde sterkt inntrykk på dem. For det var makt i ordene hans. 33 I synagogen var det en mann som hadde en ond og uren demon i seg. Han ropte med sterk stemme: 34 «Jesus fra Nasaret! Hva har du med oss å gjøre? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er ‒ du Guds Hellige!» 35 Jesus truet demonen og sa: «Ti stille, og forsvinn ut av ham!» Demonen kastet mannen ned på gulvet, midt foran alle. Så fór den ut av mannen, uten å skade ham. 36 Alle ble redde. De sa til hverandre: «Hva slags ord er dette? Han snakker med makt og kraft. Han gir ordre til de urene åndene, og de forsvinner!» 37 Og ryktet om Jesus spredte seg i hele området. Jesus gjør mange friske 38 Jesus gikk fra synagogen. Han kom til huset der Simon og kona hans bodde. Moren til kona hans lå med høy feber. De ba Jesus om å hjelpe henne. 39 Jesus bøyde seg ned over henne. Han snakket strengt til feberen, og feberen forlot henne. Med en gang sto hun opp og stelte for dem. 40 Solen gikk ned. Da kom alle til Jesus med dem som var syke. De led av mange forskjellige sykdommer. Jesus la hendene på hver enkelt og gjorde dem friske. 41 Demoner fór ut av mange. De skrek og sa: «Du er Guds Sønn!» Jesus snakket strengt til dem. Han ga dem ikke lov til å si noe. For de visste at han var Kristus, den som Gud har salvet. Jesus drar videre 42 Det ble morgen. Jesus gikk ut til et øde sted. Folk lette etter ham og kom dit han var. De holdt ham tilbake, så han ikke skulle gå fra dem. 43 Men Jesus sa til dem: «Jeg må forkynne godt nytt om Guds rike i de andre byene også. Det var derfor Gud sendte meg.» 44 Og han forkynte videre i synagogene i Judea. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”