Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
De første lærlingene til Jesus 5En gang sto Jesus ved Gennesaret-sjøen. Folk trengte seg inn på ham. De ville høre Guds ord. 2 Da så Jesus to båter som lå ved stranden. Fiskerne hadde gått ut av dem. Nå drev de og skylte garnene. 3 Jesus gikk opp i en av båtene. Det var båten til Simon. Han ba Simon om å legge litt ut fra land. Så satte han seg ned. Han begynte å undervise folk fra båten. 4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Dra ut på dypet. Kast garnene ut og fang fisk.» 5 Peter svarte: «Mester! Vi har strevd i hele natt, og vi har ikke fått noe. Men jeg vil kaste ut garnene, siden du sier det.» 6 Så gjorde han det, sammen med de andre. De fanget så mye fisk at garnene nesten revnet. 7 De ga tegn til kameratene i den andre båten: Kom og dra inn garnene sammen med oss! De kom, og sammen fylte de begge båtene. Det var så mye fisk at de holdt på å synke. 8 Dette så Simon Peter. Da kastet han seg ned foran Jesus og sa: «Gå bort fra meg, Herre. For jeg er en mann som bryter Guds bud.» 9 Han ble veldig redd. For han så all fisken de hadde fanget. De som var med ham, var like redde. 10 Også sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes, var redde. De arbeidet sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» 11 Fiskerne førte båtene inn til land. De lot alt ligge igjen. Og de fulgte Jesus videre. Mannen med hudsykdom 12 En gang var Jesus i en annen by. Da sto det en mann der. Han hadde en hudsykdom over hele kroppen. Mannen fikk se Jesus. Da kastet han seg ned og ropte: «Herre, du har makt til å gjøre meg ren, om du vil!» 13 Jesus strakte ut hånden. Han tok på mannen og sa: «Jeg vil. Du skal bli ren!» Og plutselig var sykdommen borte. 14 Jesus sa strengt til mannen: «Ikke si dette til noen. Men gå og vis deg fram for presten. Gud har gjort deg ren. Så bær da fram et offer til ham, slik Moses har sagt. Da får de se det med egne øyne.» 15 Men ryktet om Jesus spredte seg bare enda mer. Store mengder med folk samlet seg rundt ham. De ville høre på når han talte. Og de ville bli friske fra sykdommene de hadde. 16 Men Jesus trakk seg ofte tilbake. Han var ute i ødemarken, og der ba han. Mannen som var lam 17 En dag drev Jesus og underviste. Mange eksperter på loven og skriftene satt rundt ham. De kom fra alle landsbyene i Galilea. Andre kom fra Judea og Jerusalem. Jesus hadde kraft fra Herren. Han kunne gjøre syke friske. 18 Noen menn kom gående. De bar en mann på båre. Mannen var lam. De ville bære ham inn i huset og sette ham ned foran Jesus. 19 Men de fikk ham ikke inn, for det var så mye folk der. Da gikk de opp på taket. De laget en åpning mellom taksteinene. Så firte de mannen på båren ned. Han ble liggende rett foran Jesus. 20 Jesus så troen deres. Han sa til mannen: «Kjære venn, det du har gjort imot Guds vilje, er tilgitt!» 21 De som var eksperter på loven og skriftene, tenkte med seg selv: «Hvem er dette? Han spotter Gud! Hvem andre enn Gud kan tilgi brudd på Guds bud?» 22 Men Jesus skjønte hva de snakket om. Han sa til dem: «Hva er det dere tenker inni dere? 23 Hva er lettest å si: 'Det du har gjort imot Guds vilje, er tilgitt', eller 'Reis deg og gå'? 24 Jeg vil dere skal vite dette: Menneskesønnen har makt på jorden. Jeg kan tilgi alle brudd mot Guds vilje.» Og nå snakket Jesus til den lamme: «Derfor sier jeg: Reis deg! Ta båren din og gå hjem!» 25 Med en gang reiste mannen seg. Alle som var der, så det. Mannen tok båren han hadde ligget på. Så gikk han hjem. Og han lovpriste Gud. 26 Folk ble ville av glede. De lovpriste Gud og var fulle av ærefrykt. Og de sa: «I dag har vi sett utrolige ting.» Jesus og Levi 27 Jesus gikk ut. Der fikk han se en toller som arbeidet med å kreve inn skatt. Tolleren het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» 28 Da gikk Levi fra alt. Han reiste seg og fulgte Jesus. Fest hos Levi 29 Levi laget en stor fest for Jesus hjemme hos seg. En stor flokk med tollere og andre gjester spiste sammen med Jesus og Levi. 30 Dette likte ikke ekspertene på loven og skriftene. De spurte lærlingene til Jesus: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og andre som bryter Guds bud?» 31 Jesus svarte: «De som er friske, trenger ikke lege. Men det gjør de som er syke. 32 Jeg er ikke kommet for å be dem som lever rett, om å snu om på livet. Jeg er kommet for å be dem som bryter med Guds vilje, om å snu om på livet.» Spørsmål om faste 33 Ekspertene på loven og skriftene sa til Jesus: «Lærlingene til Johannes faster og ber mye. Det samme gjør lærlingene våre. Men dine lærlinger spiser og drikker.» 34 Jesus sa til dem: «Skal vennene til en brudgom faste? Ikke så lenge brudgommen er sammen med dem. 35 Men det skal komme andre dager. Noen skal ta brudgommen fra dem. Og da skal de faste.» Det nye og det gamle 36 Jesus brukte en sammenligning. Han sa til ekspertene på loven og skriftene: «Ingen river en lapp ut av nye klær og syr den på gamle klær. De nye klærne blir ødelagt, og lappen passer ikke på de gamle. For lappen er fra de nye klærne. 37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For den nye vinen vil sprenge sekkene. Vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. 38 Nei, fyll ny vin i nye skinnsekker! 39 Og ingen som drikker gammel vin, har lyst på ny. Han sier: 'Gammel vin er best!'» |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”