Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.
Videoklippene er hentet fra Lukasevangeliet - «Tegn til tro».
Copyright © 2004 Det Norske Bibelselskap, Det Døvekirkelige Arbeid og Døves Media
Utgitt med støtte fra Kultur- og kirkedepartementet og Døve Venners Felleslegat av 1994.

Oversettelse og tegning: Odd Inge Schröder
Videoproduksjon: Døves Media, Ål

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Lukas

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jesus og sabbaten
6En sabbat gikk Jesus gjennom en kornåker. Disiplene plukket aks, gned dem ut i hendene og spiste.  2 Da sa noen av fariseerne: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?»  3 Jesus svarte: «Har dere ikke lest hva David gjorde, den gang han og mennene hans sultet?  4 Han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene, spiste og gav til dem som fulgte ham, enda det bare er prestene som har lov til å spise dem.»  5 Og Jesus la til: «Menneskesønnen er herre over sabbaten.»
   
 6 En annen sabbat gikk han inn i en synagoge og underviste. Der var det en mann med en høyre hånd som var helt vissen.  7 De skriftlærde og fariseerne holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for.  8 Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den syke hånden: «Reis deg og kom fram!» Han reiste seg og gikk fram.  9 «Nå spør jeg dere,» sa Jesus, «hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge liv?» 10 Han så på alle dem som stod omkring, og sa til mannen: «Rekk ut hånden!» Han gjorde det, og hånden ble frisk. 11 Da ble de rasende og begynte å snakke sammen om hva de skulle gjøre med Jesus.
   

Jesus kaller de tolv apostler
12 En gang på denne tiden gikk han opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud. 13 Da det ble dag, kalte han til seg sine disipler, og av dem valgte han ut tolv, som han kalte apostler. 14 Det var Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus, 15 Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som kaltes seloten, 16 Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, han som ble forræder.
   

Jesus forkynner og helbreder
17 Sammen med dem gikk han ned fra fjellet og stanset på en slette. Der var det samlet en stor mengde av hans disipler og mange mennesker fra hele Judea og Jerusalem og fra kyststrøkene ved Tyrus og Sidon. 18 De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble friske. 19 Og alle i mengden prøvde å få røre ved ham; for det gikk ut fra ham en kraft som helbredet alle.
   

BERGPREKENEN (6,20–49)
Saligprisninger og ve-rop
20 Da løftet han blikket, så på disiplene og sa:
        Salige er dere fattige,
        for Guds rike er deres.
   
21 Salige er dere som nå hungrer,
        for dere skal mettes.
        Salige er dere som nå gråter,
        for dere skal le.
   
22 Salige er dere når folk hater dere,
        når de utstøter dere og håner dere
        og skyr navnet deres som noe ondt –
        for Menneskesønnens skyld!
   
23 Gled dere da og hopp av fryd,
        for stor er lønnen dere har i himmelen.
        Det samme gjorde jo fedrene med profetene.
   
24 Men ve dere rike,
        for dere har alt fått deres trøst.
   
25 Ve dere som nå er mette,
        for dere skal hungre.
        Ve dere som nå ler,
        for dere skal sørge og gråte.
   
26 Ve dere når alle taler vel om dere;
        for det samme gjorde fedrene
        med de falske profeter.

Elsk deres fiender!
27 Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere. 29 Om noen slår deg på det ene kinnet, så by også det andre fram. Om en tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. 30 Gi hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake. 31 Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.
   
32 Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. 33 Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. 34 Og om dere låner ut til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen. 35 Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal dere få stor lønn og være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.
   
36 Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.
   

Døm ikke!
37 Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal også dere få ettergitt. 38 Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.
   
39 Han fortalte dem også en lignelse: Kan vel en blind lede en blind? Vil da ikke begge falle i grøften? 40 En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester. 41 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 42 Og hvordan kan du si til din bror: «Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!» du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye.
   

Treet og fruktene
43 Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt. 44 Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornebusker. 45 Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det som hjertet er fullt av, taler munnen.
   

Huset bygd på fjell
46 Hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! og gjør ikke det jeg sier? 47 Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem, hvem han ligner, skal jeg fortelle dere. 48 Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, fordi det var godt bygd. 49 Men den som hører og ingen ting gjør, han ligner en mann som la huset på bare bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det med en gang, og hele huset styrtet sammen.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.