Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.
Videoklippene er hentet fra Lukasevangeliet - «Tegn til tro».
Copyright © 2004 Det Norske Bibelselskap, Det Døvekirkelige Arbeid og Døves Media
Utgitt med støtte fra Kultur- og kirkedepartementet og Døve Venners Felleslegat av 1994.

Oversettelse og tegning: Odd Inge Schröder
Videoproduksjon: Døves Media, Ål

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Lukas

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Offiseren i Kapernaum
7Da Jesus hadde holdt hele denne talen til folket, gikk han inn i Kapernaum.  2 En offiser der i byen hadde en tjener som var så syk at det stod om livet. Han satte stor pris på denne tjeneren.  3 Da han fikk høre om Jesus, sendte han noen jøder som var medlemmer av byrådet, til ham for å be ham komme og redde tjenerens liv.  4 De kom til Jesus og bad ham inntrengende om det. «Han er vel verd at du gjør dette for ham,» sa de,  5 «for han er en venn av vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss.»  6 Jesus gikk da med dem.
        Men da han nærmet seg huset, sendte offiseren noen av sine venner til ham med bud: «Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus
 7 – derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk.  8 For jeg står selv under kommando, men har også soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.»  9 Jesus undret seg da han hørte dette, og han vendte seg til mengden som fulgte ham og sa: «Det sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro.» 10 Og da utsendingene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.
   

Jesus oppvekker enkens sønn i Nain
11 Kort tid etter gav Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde drog sammen med ham. 12 Som han nå nærmet seg byporten, ble en død båret ut for å begraves. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. 13 Da Herren fikk se enken, ble han fylt av medlidenhet med henne og sa: «Gråt ikke!» 14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» 15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor. 16 Alle ble da grepet av ærefrykt, og de priste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss,» sa de, «og Gud har gjestet sitt folk.» 17 Og ryktet om dette kom ut i hele Jødeland og områdene omkring.
   

Jesu svar til døperen Johannes
18 Alt dette fikk også Johannes høre om gjennom sine disipler. Da kalte han to av dem til seg 19 og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 20 Mennene kom da til ham og sa: «Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 21 Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder og gav mange blinde synet tilbake. 22 Og han svarte: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; 23 og salig er den som ikke tar anstøt av meg.»
   

Jesus vitner om Johannes
24 Da sendebudene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hvorfor drog dere ut i ødemarken? For å se et siv som svaier i vinden? 25 Nei! Hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? De som går i fine klær og lever i overflod, bor i slott. 26 Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: Mer enn en profet! 27 Det er om ham dette er skrevet:
        Se, jeg sender min budbærer foran deg,
        han skal rydde veien for deg.
   
28 Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men selv den minste i Guds rike er større enn han. 29 Hele folket hørte på Johannes, også tollerne, og de gav Gud rett og lot seg døpe av Johannes. 30 Men fariseerne og de lovkyndige lot seg ikke døpe av ham og viste Guds plan fra seg.
   
31 Menneskene i denne slekt, hva skal jeg sammenligne dem med? Hvem ligner de? 32 De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:
        Vi spilte på fløyte for dere,
        men dere ville ikke danse.
        Vi sang sørgesanger,
        men dere ville ikke gråte.
   
33 For døperen Johannes er kommet; han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: Han er besatt. 34 Menneskesønnen er kommet; han både spiser og drikker, og dere sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere! 35 Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle dens disipler.»
   

Kvinnen som fikk sine synder tilgitt
36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han kom hjem til ham og tok plass ved bordet. 37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus var gjest hos fariseeren, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus ved føttene hans og gråt. Da begynte hun å væte føttene hans med tårene, og hun tørket dem med håret sitt, kysset dem og salvet dem med salven. 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
   
40 Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. 41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» 43 Simon svarte: «Den han ettergav mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i ditt hus, gav du meg ikke vann til føttene, men hun vætte dem med sine tårer og tørket dem med sitt hår. 45 Du gav meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter. 46 Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med den fineste salve. 47 Derfor sier jeg deg: Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» 48 Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.» 49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hva er dette for en, som til og med tilgir synder?» 50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.