Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Kvinner som fulgte Jesus 8Tiden gikk. Jesus dro omkring fra by til by, og fra landsby til landsby. Han forkynte godt nytt om Guds rike. De tolv lærlingene var med ham. 2 Noen kvinner var også med. Jesus hadde gjort dem friske fra onde ånder og sykdommer. En av kvinnene var Maria. De kalte henne også Magdalena, for hun kom fra byen Magdala. Sju demoner hadde kommet ut av henne. 3 En annen kvinne var Johanna. Mannen hennes het Kjusa. Han var forvalter hos Herodes. Susanna var også med, og mange andre kvinner. De hjalp Jesus og lærlingene med det de eide. Mannen som sådde korn 4 Mye folk samlet seg rundt Jesus. De kom fra byene omkring. Da brukte Jesus en sammenligning. Han sa: 5 «En mann skulle så korn. Han gikk ut og sådde kornet sitt. Noe av kornet falt i veikanten. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det. 6 Noe av kornet falt på fjell. Det visnet da det vokste opp, for det fikk ikke vann. 7 Noe av kornet falt midt i ugresset. Ugresset vokste opp sammen med kornet og kvalte det. 8 Men noe av kornet falt i god jord. Kornet vokste opp og fikk aks, og hvert aks ga hundre nye korn.» Da Jesus hadde sagt dette, ropte han: «Har du ører å høre med? Så hør!» Jesus forklarer fortellingen om kornet 9 Lærlingene spurte Jesus hva denne sammenligningen skulle bety. 10 Jesus svarte: «Dere har fått vite alt om Guds rike, også det som er hemmelig. Men de andre får det i sammenligninger. De skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå. 11 Sammenligningen skal tydes slik: Kornet som blir sådd, er Guds ord. 12 De i veikanten er mennesker som hører ordet. Men så kommer djevelen. Han tar ordet ut av hjertet deres, så de ikke skal tro og bli reddet. 13 De på fjell er mennesker som hører ordet og tar imot det med glede. Men de har ikke røtter. De tror en liten stund. Så trekker de seg unna når de blir satt på prøve. 14 Det i ugresset er også mennesker som hører ordet. Men bekymringer, rikdom og nytelser i livet kveler dem, så de aldri blir det de kunne ha vært. 15 Men noen mennesker er som god jord. De hører ordet med et fint og godt hjerte. De tar vare på ordet og er tålmodige, så de bærer frukt. Sett lampen fram 16 Ingen tenner en oljelampe og gjemmer den. Vi setter ikke lampen under en krukke eller under en seng. Nei, vi setter lampen på en holder. Da kan alle som kommer inn, se lyset 17 For alt som er skjult, skal bli synlig. Alt som er hemmelig, skal bli kjent. 18 Pass derfor på og hør nøye etter! Den som har, skal få. Den som ikke har, må også gi fra seg det han tror han har. Moren og søsknene til Jesus 19 Moren og søsknene til Jesus kom dit han var. Men de slapp ikke fram til ham. Det var for mye folk der. 20 Noen sa til Jesus: «Moren din og søsknene dine står utenfor. De vil gjerne se deg.» 21 Men Jesus svarte: «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør det ordet sier.» Jesus stiller stormen 22 En dag gikk Jesus om bord i en båt. Lærlingene hans var med ham. Han sa til dem: «Vi drar over til den andre siden av sjøen!» Så la de ut fra land. 23 Mens de seilte, sovnet Jesus. En storm med sterke vindkast kom inn over sjøen. Båten ble fylt med vann, de var i stor fare. 24 Lærlingene kom bort til Jesus og vekket ham. De ropte: «Mester, mester, nå dør vi!» Jesus reiste seg. Han snakket strengt til vinden og vannet. Bølgene la seg, og det ble helt stille. 25 Jesus sa til lærlingene: «Hvor er troen deres?» Lærlingene var redde, og de undret seg. De sa til hverandre: «Hvem er denne mannen? Han gir ordre til vinden og vannet, og de hører på ham!» Mannen fra gravhulene 26 De seilte inn mot området hvor folket fra Gerasa bor. Det ligger på motsatt side av Galilea. 27 Jesus gikk ut av båten. Da kom en mann imot ham. Mannen var fra byen der. Han hadde demoner i seg. I lang tid hadde han gått rundt naken. Han bodde ikke i hus, men i hulene der de gravla døde. 28 Nå fikk mannen øye på Jesus. Mannen skrek høyt og kastet seg ned foran ham. Han ropte høyt: «Jesus, sønn av Den høyeste Gud, hva vil du meg? Jeg ber deg, pin meg ikke!» 29 For Jesus hadde allerede sagt til den urene ånden: «Far ut av mannen!» Demonen hadde hatt makten over denne mannen i lang tid. Folk hadde lenket ham fast med håndjern og fotjern. De holdt også vakt over ham. Men han rev lenkene av seg. Og demonen hadde jaget ham ut i ødemarken. 30 Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Mannen svarte: «En hel hær!» For han hadde mange demoner i seg. 31 Demonene ba om at Jesus ikke måtte sende dem ned i avgrunnen. 32 En stor flokk med griser gikk og spiste i fjellet der. Demonene ba Jesus om å få fare inn i grisene. Jesus ga dem lov til det. 33 Demonene fór ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken løp utfor stupet. De falt i sjøen og druknet. 34 De som passet grisene, så hva som skjedde. De løp og fortalte det både inne i byen og ute på åkrene. 35 Folk dro ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus. Der fant de mannen. Demonene hadde forlatt ham. Nå satt han ved føttene til Jesus. Mannen var påkledd og helt rolig. Da ble folk redde. 36 De som hadde sett på, fortalte hvordan mannen ble fri fra demonene. 37 Da sa hele folket fra Gerasa at Jesus måtte dra derfra. For de var livredde. Jesus gikk om bord i båten. Han ville dra tilbake til Galilea. 38 Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med. Men Jesus sendte ham fra seg og sa: 39 «Gå hjem og fortell hva Gud har gjort for deg!» Og mannen fortalte i hele byen hva Jesus hadde gjort for ham. Jairus' datter og kvinnen i mengden 40 Jesus kom tilbake, og folk tok imot ham. For alle hadde ventet på ham. 41 Da kom det plutselig en mann. Han het Jairus, og han var leder i synagogen der. Jairus kastet seg ned foran føttene til Jesus. Han ba inderlig om at Jesus måtte komme hjem til ham. 42 For datteren hans holdt på å dø. Hun var den eneste datteren hans, og hun var tolv år gammel. Jesus gikk av sted, mens folk trengte seg inn på ham. 43 Det var en kvinne der. Hun hadde blødd i tolv år. ° 44 Hun nærmet seg Jesus bakfra. Hun tok på kanten av kappen hans. Med det samme stanset blodet. 45 Jesus sa: «Hvem tok på meg?» Alle sa at det ikke var dem. Da sa Peter: «Mester, folk står jo rundt deg og presser på.» 46 Men Jesus sa: «Noen tok på meg. En kraft gikk ut fra meg. Jeg kjente det.» 47 Kvinnen skjønte at hun var oppdaget. Hun skalv da hun kom fram, og hun kastet seg ned foran Jesus. Hun fortalte hvorfor hun tok på ham, og at hun ble frisk med en gang. Alle hørte det hun sa. 48 Jesus sa til henne: «Du stolte på meg, datter. Det har reddet deg. Gå i fred!» 49 Mens Jesus snakket med kvinnen, kom det en fra huset til Jairus. Han sa: «Datteren din er død. Ikke bry mesteren lenger.» 50 Men Jesus hørte det. Han sa: «Vær ikke redd, bare stol på meg. Datteren din skal bli reddet.» 51 Jesus kom fram dit familien bodde. Han tok med seg Peter, Johannes og Jakob inn i huset. Ingen andre fikk bli med, bare faren og moren til barnet. 52 Alle gråt. De sørget over jenta og slo hendene mot brystet. Men Jesus sa: «Ikke gråt! Hun er ikke død, hun sover.» 53 De lo av ham, for de visste at hun var død. 54 Men Jesus grep hånden hennes og ropte: «Barn, stå opp!» 55 Da begynte hun å puste igjen. Hun reiste seg opp med en gang. Jesus ba dem gi henne noe å spise. 56 Foreldrene hennes var fra seg av glede. Men Jesus sa strengt at de ikke måtte fortelle dette til noen. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”