Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Lukas

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

< Forrige kapittel

Jesus står opp
24Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.  2 Da så de at steinen var rullet fra graven.  3 Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.  4 De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.  5 Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?  6 Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:  7 ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’»  8 Da husket de hans ord.  9 Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 10 Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. 11 Men de mente det hele var løst snakk, og trodde dem ikke. 12 Peter sto likevel opp og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Så gikk han hjem, fylt av undring over det som hadde hendt.
Jesus viser seg for Emmaus-vandrerne
13 Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, 14 og de snakket om alt det som var skjedd. 15 Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. 16 Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen. 17 Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp, 18 og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» 19 «Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. 20 Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. 21 Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. 22 Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, 23 men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24 Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
   
25 Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27 Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
   
28 De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29 Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. 30 Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. 31 Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. 32 De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» 33 Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, 34 og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.» 35 Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
Jesus viser seg for disiplene
36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 37 De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. 38 Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres? 39 Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.» 40 *Dermed viste han dem hendene og føttene sine.• 41 Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» 42 De ga ham et stykke stekt fisk, 43 og han tok det og spiste mens de så på.
Oppdrag og avskjed
44 Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» 45 Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, 46 og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, 47 og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. 48 Dere er vitner om dette. 49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»
   
50 Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. 51 Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. 52 De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. 53 Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.
< Forrige kapittel

26. november 2022

Dagens bibelord

Salmene 118,15–23

Les i nettbibelen

15Hør, det er jubel og seiersrop i de rettferdiges telt! Herrens høyre hånd gjør storverk, 16Herrens høyre hånd løfter opp. Herrens høyre hånd gjør storverk. 17Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger. ... Vis hele teksten

15Hør, det er jubel og seiersrop i de rettferdiges telt! Herrens høyre hånd gjør storverk, 16Herrens høyre hånd løfter opp. Herrens høyre hånd gjør storverk. 17Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger. 18Hardt har Herren tuktet meg, men han overga meg ikke til døden. 19Lukk rettferds porter opp for meg, jeg vil gå inn og prise Herren! 20Dette er Herrens port, her går de rettferdige inn. 21Jeg priser deg fordi du svarte meg, du ble min frelse. 22Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. 23Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.

Dagens bibelord

Salmane 118,15–23

Les i nettbibelen

15Høyr, det er jubel og sigersrop i teltet til dei rettferdige! Herrens høgre hand gjer storverk, 16Herrens høgre hand lyfter opp. Herrens høgre hand gjer storverk. 17Eg skal ikkje døy, men leva og fortelja om Herrens gjerningar. ... Vis hele teksten

15Høyr, det er jubel og sigersrop i teltet til dei rettferdige! Herrens høgre hand gjer storverk, 16Herrens høgre hand lyfter opp. Herrens høgre hand gjer storverk. 17Eg skal ikkje døy, men leva og fortelja om Herrens gjerningar. 18Hardt har Herren tukta meg, men han overgav meg ikkje til døden. 19Lat rettferds portar opp for meg, eg vil gå inn og prisa Herren! 20Dette er Herrens port, her går dei rettferdige inn. 21Eg prisar deg fordi du svara meg, du vart mi frelse. 22Steinen som bygningsmennene vraka, har vorte hjørnestein. 23Dette er Herrens eige verk, underfullt er det i våre auge.

Dagens bibelord

Salmane 118,15–23

Les i nettbibelen

15Gullet, ávvudeapmi ja vuoitočuorvasat gullojit vanhurskásiid gođiin: Hearrá giehta lea čájehan fámus! 16Hearrá giehta lea min badjelis. Hearrá giehta lea čájehan fámus! 17In mun jáme, mun ealán ja muitalan Hearrá daguid. ... Vis hele teksten

15Gullet, ávvudeapmi ja vuoitočuorvasat gullojit vanhurskásiid gođiin: Hearrá giehta lea čájehan fámus! 16Hearrá giehta lea min badjelis. Hearrá giehta lea čájehan fámus! 17In mun jáme, mun ealán ja muitalan Hearrá daguid. 18Garrasit Hearrá bagadii mu, muhto son ii addán mu jápmima gihtii. 19Rabastehket munnje vanhurskkisvuođa poarttaid! Mun manan sisa ja giittán Hearrá. 20Dát lea Hearrá poarta, dákko ožžot vanhurskásat mannat. 21Mun giittán du, go don gullet mu ja gádjot mu. 22Geađgi maid huksejeaddjit hilgo, lea šaddan čiehkageađgin. 23Hearrá lea dan dahkan, ja dat lea ovddolaš min čalmmiide.