Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Malaki
1 2 3 4| Neste kapittel > |
| 1Et budskap. Herrens ord til Israel gjennom Malaki.
Herrens kjærlighet 2 «Jeg elsker dere», sier Herren. Men dere sier: «Hvordan elsker du oss?» «Var ikke Esau Jakobs bror?» sier Herren. «Jeg elsket Jakob, 3 men Esau hadde jeg uvilje mot. Jeg gjorde fjellene hans til ødemark, eiendommen til en ørken for sjakaler.» 4 Edom sier: «Vi er knust, men bygger ruinene opp igjen.» Men så sier Herren over hærskarene: «De bygger opp, men jeg river ned. De skal kalles urettens land, folket som Herren er harm på for alltid.» 5 Dere skal se det med egne øyne, og dere skal si: « Herren er stor, ut over Israels grenser.» Herrens dom over prestene 6 En sønn hedrer sin far og en slave sin herre. Er jeg far, hvor er da min heder, er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere prester, dere som viser forakt for mitt navn. Dere sier: «Hvordan har vi vist forakt for ditt navn?» 7 Dere bærer fram uverdig mat på mitt alter. Dere sier: «Hvordan har vi handlet uverdig mot deg?» Ved å si: « Herrens bord kan vi vise forakt.» 8 Når dere bærer fram et blindt dyr som offer, er ikke det galt? Når dere kommer med et halt eller sykt dyr, er ikke det galt? Hva om du kom med slikt til din stattholder? Tror du han da ville sette pris på deg og ta vennlig imot deg? sier Herren over hærskarene. 9 Og nå, be om velvilje for Guds ansikt så han viser oss nåde. Men når det kommer slikt fra deres hånd, kan han da ta vennlig imot deg? sier Herren over hærskarene. 10 Om bare noen av dere ville stenge tempeldørene så dere ikke forgjeves tenner opp ild på mitt alter! Jeg har ingen glede av dere, sier Herren over hærskarene, jeg setter ikke pris på offer fra deres hånd. 11 Fra der sol går opp til der sol går ned, er mitt navn stort blant folkeslagene. Overalt blir det tent offerild og båret fram rene offer i mitt navn. For mitt navn er stort blant folkeslagene, sier Herren over hærskarene. 12 Men dere vanhelliger det når dere sier at Herrens bord er uverdig, at maten på det er foraktelig frukt. 13 Dere sier: «For et strev!» og blåser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med dyr som er røvet, og med halte eller syke dyr når dere kommer med offer. Skulle jeg sette pris på noe slikt fra deres hånd? sier Herren. 14 Forbannet er bedrageren som har et hanndyr i buskapen og lover å gi det til Herren, men ofrer et skadet dyr i stedet. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene. |
| Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
07. juni 2023
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.