Evangeliet etter Matteus

Den lamme

¹ Og han gikk i båten, satte over sjøen og kom til sin egen by. ² Der bar de til ham en som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, sønn, dine synder er tilgitt.» ³ Noen skriftlærde sa da med seg selv: «Denne mannen spotter Gud.» ⁴ Men Jesus visste hva de tenkte, og sa: «Hvorfor har dere slike onde tanker? ⁵ Hva er lettest å si, enten: Dine synder er tilgitt, eller: Stå opp og gå? ⁶ Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå sier han til den lamme: «Stå opp, ta båren og gå hjem!» ⁷ Og mannen reiste seg og gikk hjem. ⁸ Men folk ble grepet av frykt da de så det, og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

Jesus kaller Matteus

⁹ Da Jesus gikk videre og kom forbi tollboden, fikk han se en mann som satt der; han hette Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham.

¹⁰ Senere var Jesus gjest hjemme hos Matteus, og det kom mange tollere og syndere og satt til bords sammen med Jesus og disiplene. ¹¹ Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?» ¹² Men Jesus fikk høre det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. ¹³ Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

Spørsmålet om faste

¹⁴ Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: «Både vi og fariseerne faster, hvorfor faster da ikke dine disipler?» ¹⁵ Jesus svarte: «Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

¹⁶ Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre. ¹⁷ Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, en fyller ny vin i nye skinnsekker; da har en begge deler i behold.»

Jairus’ datter og kvinnen som rørte ved Jesu kappe

¹⁸ Mens han talte til dem om dette, kom en synagogeforstander og falt på kne for ham og sa: «Min datter er nettopp død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun få igjen livet.» ¹⁹ Jesus reiste seg og gikk med ham, og disiplene fulgte med.

²⁰ Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved kanten av kappen hans, ²¹ for hun tenkte: «Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.» ²² Jesus snudde seg, og da han fikk øye på henne, sa han: «Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.

²³ Da Jesus nådde fram til synagogeforstanderens hus og fikk se fløytespillerne og den støyende flokken, sa han: ²⁴ «Gå ut! Piken er ikke død; hun sover.» De bare lo av ham. ²⁵ Så snart alle var sendt ut, gikk han inn og tok piken i hånden, og hun reiste seg opp. ²⁶ Ryktet om dette spredte seg over hele landsdelen.

To blinde og en stum

²⁷ Da Jesus drog derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte: «Miskunn deg over oss, du Davids sønn!» ²⁸ Etter at Jesus var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham, og han spurte dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» «Ja, Herre,» svarte de. ²⁹ Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skal bli som dere tror.» ³⁰ Og straks kunne de se. Jesus sa strengt til dem: «Se til at ingen får vite dette.» ³¹ Men de gikk ut og spredte ryktet om ham i hele landsdelen.

³² Med det samme de var gått, førte noen til ham en stum mann som var besatt av en ond ånd. ³³ Så snart ånden var drevet ut, kunne den stumme tale. Folk undret seg og sa: «Aldri har slikt vært sett i Israel!» ³⁴ Men fariseerne sa: «Det er med hjelp fra høvdingen over de onde ånder han driver de onde ånder ut.»

Apostlene og deres oppdrag

Høsten er stor

³⁵ Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte folket i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet alle sykdommer og plager. ³⁶ Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde. ³⁷ Han sa da til disiplene: «Høsten er stor, men arbeiderne få. ³⁸ Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»