Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Mika

1 2 3 4 5 6 7

Neste kapittel >
1Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i de dager da Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda, det han så om Samaria og Jerusalem.
Herren åpenbarer seg til dom
     2 Hør, alle dere folkeslag!
          Lytt, du jord,
          og alt som fyller deg!
          Herren Gud skal være vitne mot dere,
          Herren selv, fra sitt hellige tempel.
          
   
 3 Se, Herren går ut fra sitt sted,
          stiger ned og skrider fram
          over jordens høyder.
          
   
 4 Fjellene smelter under ham,
          og dalene revner,
          som voks når den smelter for ilden,
          som vann når det renner utfor stupet.
          
   
 5 Alt dette
          på grunn av Jakobs opprør
          og Israels synder!
          Hva er Jakobs opprør?
          Samaria!
          Og hva er Judas offerhauger?
          Jerusalem!
          
   
 6 Men jeg skal legge Samaria i ruiner
          og gjøre byen om til vinmarker.
          Jeg velter steinene ned i dalen
          og legger grunnvollene hennes bare.
          
   
 7 Alle gudebildene hennes skal knuses,
          alle horegavene skal brennes,
          og alle avgudsbildene vil jeg ødelegge.
          Med horepenger har hun samlet dem,
          og til horelønn skal de bli.
          
   
 8 Derfor må jeg klage og jamre,
          gå barføtt og naken omkring,
          jeg holder klage som sjakalen,
          har sorg som strutsen.
          
   
 9 For skaden hennes er uhelbredelig.
          Nå står Juda for tur.
          Det har nådd til mitt folks port,
          til Jerusalem.

Klage over byene i Juda
    10 Kunngjør det ikke i Gat!
          Ikke gråt og klag!
          Velt deg i støvet i Bet-Leafra!
          
   
11 Dra bort naken og med vanære,
          du som bor i Sjafir!
          Hun som bor i Saanan,
          kommer ikke ut.
          I Bet-Ha'esel holdes klage,
          der får dere ingen støtte.
          
   
12 Hun som bor i Marot,
          venter på lykke,
          men ulykke fra Herren
          kommer ned ved Jerusalems port.
          
   
13 Spenn hestene for vognen,
          du som bor i Lakisj!
          Der var opphavet
          til synd for datter Sion,
          for hos deg er Israels opprør å finne.
          
   
14 Derfor må du gi skilsmissegave til Moresjet-Gat.
          Som en uttørket bekk
          er husene i Aksib for Israels konger.
          
   
15 Enda en gang sender jeg en erobrer mot deg,
          du som bor i Maresja.
          Til Adullam kommer Israels pryd.
          
   
16 Klipp deg og rak deg snau
          for barna du hadde kjær!
          Klipp deg snau som en gribb,
          for de er ført bort fra deg.
Neste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.