Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Markus
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16| Neste kapittel > |
Døperen Johannes står fram 1Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn. 2 Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 3 En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! 4 Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. 5 Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. 6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. 7 Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.» Jesu dåp og fristelse 9 På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. 10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. 11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» 12 Straks etter drev Ånden ham ut i ødemarken, 13 og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant villdyrene, og englene tjente ham. Jesus begynner sin gjerning 14 Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium 15 og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!» De første disiplene 16 En gang han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, bror til Simon. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere. 17 Jesus sa til dem: «Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» 18 Straks lot de garnet ligge og fulgte ham. 19 Da han kom litt lenger fram, fikk han se Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garn. 20 Da kalte han dem, og de lot faren, Sebedeus, bli igjen i båten sammen med leiefolkene og fulgte ham. En dag i Kapernaum 21 Så kom de til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og underviste. 22 Alle var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde. 23 Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd. Han satte i å rope: 24 «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» 25 Men Jesus truet ånden og sa: «Ti stille og far ut av ham!» 26 Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham. 27 Alle ble forferdet; de snakket i munnen på hverandre og sa: «Hva er dette? En ny lære – og med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.» 28 Og ryktet om ham kom straks ut overalt i hele Galilea-området. 29 Da de forlot synagogen, gikk de rett hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes fulgte med. 30 Her lå Simons svigermor til sengs med feber, og de fortalte det straks til Jesus. 31 Han gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem. 32 Da det ble kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke eller hadde onde ånder. 33 Hele byen var samlet utenfor døren. 34 Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde åndene å si noe, for de visste hvem han var. Jesus ber og forkynner 35 Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et øde sted og ba der. 36 Men Simon og de andre skyndte seg etter ham, 37 og da de fant ham, sa de: «Alle leter etter deg!» 38 Men han sa til dem: «La oss gå videre til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne der også. Det er derfor jeg er kommet.» 39 Så dro han gjennom hele Galilea, forkynte i synagogene deres og drev ut de onde åndene. Den spedalske mannen 40 En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.» 41 Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» 42 Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren. 43 Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort. 44 «Se til at du ikke sier et ord om dette til noen», sa han. «Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.» 45 Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter. |
| Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
06. juni 2023
23Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. ... Vis hele teksten
23Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 27Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. 29Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
23Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova; vi var innestengde heilt til den trua som skulle koma, vart openberra. 24Slik var lova vaktaren vår til Kristus kom, for at vi skulle seiast rettferdige ved tru. ... Vis hele teksten
23Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova; vi var innestengde heilt til den trua som skulle koma, vart openberra. 24Slik var lova vaktaren vår til Kristus kom, for at vi skulle seiast rettferdige ved tru. 25Men no når trua er komen, er vi ikkje lenger under vaktaren. 26De er alle Guds born ved trua, i Kristus Jesus. 27For alle de som er døypte til Kristus, har kledd dykk i Kristus. 28Her er ikkje jøde eller grekar, her er ikkje slave eller fri, her er ikkje mann og kvinne. De er alle éin i Kristus Jesus. 29Og høyrer de Kristus til, då er de Abrahams ætt og arvingar etter lovnaden.
23Ovdal go osku bođii, de mii leimmet lága geahču vuolde ja dan fáŋggat dassážii go osku almmustuvvá. 24Nu láhka lei min bagadeaddji Kristusa boahtima rádjái, vai mii šattašeimmet vanhurskkisin oskku bokte. ... Vis hele teksten
23Ovdal go osku bođii, de mii leimmet lága geahču vuolde ja dan fáŋggat dassážii go osku almmustuvvá. 24Nu láhka lei min bagadeaddji Kristusa boahtima rádjái, vai mii šattašeimmet vanhurskkisin oskku bokte. 25Muhto dál go osku lea boahtán, de mii eat leat šat bagadeaddji vuolde. 26Dii lehpet buohkat Ipmila mánát, go oskubehtet Kristus Jesusii. 27Buohkat dii geat lehpet gásttašuvvon Kristusii, lehpet gárvodan Kristusa. 28Dás ii leat juvddálaš iige greikalaš, ii šlávva iige friddja, ii olmmái iige nisson, dasgo dii buohkat lehpet okta Kristus Jesusis. 29Ja jos dii gullabehtet Kristusii, de dii lehpet Abrahama nálli ja árbbolaččat lohpádusa mielde.