Dommen over Edom
1Obadjas syn.

          Så sier Herren Gud om Edom:
          Et budskap har vi hørt fra Herren,
          en budbærer er sendt til folkeslagene:
          «Opp! Vi går til krig mot Edom!»

    2 Se, jeg gjør deg liten blant folkene,
          dypt foraktet skal du være.

    3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg,
          du som bor i fjellkløfter
          og holder til høyt der oppe.
          Du sier i ditt hjerte:
          «Hvem kan styrte meg til jorden?»

    4 Om du stiger høyt som ørnen,
          om du legger reiret ditt blant stjerner,
          skal jeg styrte deg ned derfra,
          sier Herren.

    5 Om tyver kom til deg,
          om røvere kom om natten
          – det er ute med deg! –
          da tok de vel bare det de trengte.
          Om drueplukkere kom til deg,
          da lot de vel etterhøsten bli igjen.

    6 Men Esau blir gjennomsøkt,
          hans skjulte skatter letes opp.

    7 Alle du var i pakt med,
          driver deg av sted mot grensen.
          Alle du hadde fred med,
          sviker deg og seirer over deg.
          De som delte brød med deg,
          setter feller for deg:
          «Det finnes ikke forstand i ham.»

    8 Den dagen, sier Herren,
          skal jeg utslette de vise i Edom
          og klokskapen på Esaus fjell.

    9 Dine krigere, Teman, blir slått av skrekk,
          for hver og en skal utryddes fra Esaus fjell.
          På grunn av drap
    10 og vold mot din bror Jakob
          skal du dekkes av skam.
          Du skal utryddes for alltid.

    11 Den dagen du holdt deg borte,
          dagen da fremmede førte hæren hans bort som fanger,
          da utlendinger gikk inn gjennom hans porter
          og kastet lodd om Jerusalem,
          da var du som en av dem.

    12 Se ikke på din bror med fryd
          på hans skjebnedag!
          Gled deg ikke over judeerne
          den dagen de går til grunne!
          Vær ikke stor i munnen
          den dagen de er i nød!

    13 Gå ikke inn gjennom mitt folks port
          på deres ulykkesdag!
          Se ikke med glede, du også,
          på det onde som rammet dem
          på ulykkesdagen!
          Grip ikke etter rikdommen deres
          på ulykkesdagen!

    14 Still deg ikke i veikryssene
          for å hugge ned flyktningene!
          Utlever ikke de overlevende
          på nødens dag!

    15 For Herrens dag er nær
          over alle folkeslag.
          Slik du har gjort,
          skal det gjøres mot deg.
          Dine gjerninger kommer tilbake
          over ditt eget hode.
Israel blir gjenreist
    16 Som dere drakk på mitt hellige fjell,
          skal alle folkeslag alltid drikke,
          drikke og svelge
          og bli som om de aldri hadde vært til.

    17 Men på Sion-fjellet skal det finnes redning.
          Det skal være hellig.
          Jakobs hus skal drive ut dem som drev dem ut.

    18 Jakobs hus skal være en ild
          og Josefs hus en flamme,
          og Esaus hus skal bli til halm.
          De skal brenne dem og fortære dem,
          ikke én fra Esaus hus skal overleve.
           Herren har talt.

    19 Negev skal ta Esaus fjell i eie,
          lavlandet skal ta filisternes land,
          de skal ta Efraims land og Samarias land,
          og Benjamin skal ta Gilead i eie.

    20 Denne hæren av israelitter i eksil
          skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta,
          og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad,
          skal ta byene i Negev.

    21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet
          og dømme Esaus fjell.
          Og riket skal tilhøre Herren.

Nå lager vi ny nettbibel

Nettbibelen blir ny høsten 2023. Vi ruller ut nye funksjoner fortløpende, og trenger din hjelp til å teste og gi tilbakemelding.

Test på beta.bibel.no

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Obadja

Nå lager vi ny nettbibel

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag