Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| Neste kapittel > |
FØRSTE SAMLING (Kap. 1–9) 1 Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel. 2 Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, 3 til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, 4 til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. 5 Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke 6 så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter. 7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom. Slå ikke følge med syndere 8 Lytt, min sønn, til din fars formaning, forkast ikke rettledning fra din mor! 9 For det er en vakker krans om hodet, et kjede som pryder halsen din. 10 Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg, 11 om de sier: «Bli med oss, vi legger oss på lur etter blod, vi setter feller for uskyldige uten grunn. 12 Som dødsriket sluker vi dem levende og hele, lik dem som går i graven. 13 Alle slags kostbarheter skal vi få tak i, fylle våre hus med røvet gods. 14 Våg du lykken din hos oss, så skal vi ha felles kasse.» 15 Slå ikke følge med dem, min sønn, sett ikke foten på deres stier! 16 Foten deres løper lett etter det som er ondt, og de er snare til å utøse blod. 17 For det er nytteløst å spenne ut nettet mens fuglene ser det. 18 Men de ligger på lur etter sitt eget blod, de setter feller for seg selv. 19 Slik går det med alle som jakter på vinning, den tar livet av sin eier. Visdommen roper på gaten 20 Visdommen roper høyt på gaten, lar stemmen lyde på alle torg. 21 Hun roper ut midt i larmen, tar til orde ved byportene: 22 Dere uvitende, hvor lenge skal dere elske uvitenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott og dårene hate kunnskap? 23 Vend dere hit når jeg taler til rette! Da lar jeg min pust strømme ut til dere og kunngjør ordene mine for dere. 24 Jeg ropte, men dere ville ikke høre, strakte hånden ut, men ingen lyttet. 25 Dere kastet alle mine råd til side, ville ikke lytte da jeg talte til rette. 26 Derfor skal jeg le når ulykken rammer, og spotte når dere blir slått av redsel, 27 når redsel kommer som et uvær og ulykke som en storm, når nød og trengsel kommer over dere. 28 Da skal de rope, men jeg svarer ikke, de skal lete, men ikke finne meg. 29 For de hatet kunnskap, de valgte ikke å frykte Herren, 30 de ville ikke ha mitt råd, viste ingen respekt da jeg talte til rette. 31 Derfor skal de smake frukten av sin ferd, bli mette av sine egne planer. 32 Den uvitende vender seg bort og mister livet, dåren er sorgløs og går til grunne. 33 Men den som hører på meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt. |
| Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
28. mai 2023
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21Igjen sa han til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” ... Vis hele teksten
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” 20Go son lei cealkán dan, de son čájehii sidjiide iežas gieđaid ja erttega. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. 21Ohpit Jesus celkkii sidjiide: “Ráfi didjiide! Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu munge vuolggahan din.” 22Go son lei cealkán dan, de son vuoiŋŋai sin guvlui ja celkkii: “Váldet Bassi Vuoiŋŋa. 23Gean suttuid dii addibehtet ándagassii, dasa dat leat ándagassii addojuvvon. Geas dii biehttalehpet ándagassii addojumi, dat ii oaččo suttuidis ándagassii.”