Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
147Halleluja!
          Det er godt å spille for vår Gud,
          det er herlig, det er rett å synge lovsang.
          
   
 2 Herren bygger Jerusalem
          og samler Israels spredte folk.
          
   
 3 Han leger dem som har et knust hjerte,
          og forbinder sårene deres.
          
   
 4 Han vet hvor mange stjernene er,
          og gir alle navn.
          
   
 5 Vår Herre er stor og rik på kraft,
          hans forstand er uten grenser.
          
   
 6 Herren holder de hjelpeløse oppe,
          men bøyer de urettferdige til jorden.
          
   
 7 Syng lovsang for Herren,
          spill på lyre for vår Gud.
          
   
 8 Han dekker himmelen med skyer,
          sørger for regn til jorden
          og lar gresset spire på fjellene.
          
   
 9 Han gir føde til dyrene,
          til ravnungene som roper.
          
   
10 Han bryr seg ikke om hestens kraft
          og gleder seg ikke over mannens muskler.
          
   
11 Herren gleder seg over dem som frykter ham
          og venter på hans miskunn.
          
   
12 Syng Herrens pris, Jerusalem,
          Sion, lovsyng din Gud!
          
   
13 Han gjør portbommene dine sterke
          og velsigner barna i byen.
          
   
14 Han gir fred i landet,
          han metter deg med den beste hvete.
          
   
15 Han sender sitt budskap til jorden,
          hurtig løper hans ord.
          
   
16 Han lar snøen falle som ull,
          han strør ut rim som aske.
          
   
17 Han kaster hagl som smuler,
          hvem kan stå seg mot hans kulde?
          
   
18 Så sender han sitt ord, og alt smelter,
          han puster, og vannet strømmer.
          
   
19 Han kunngjorde sitt ord for Jakob,
          sine forskrifter og lover for Israel.
          
   
20 Slik gjorde han ikke for noe annet folk,
          de kjenner ikke hans lover.
          Halleluja!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.