Har Gud forkastet Israel?
1 Til korlederen. Etter «Vitnesbyrdets lilje». En miktam. Til lærdom. Av David, 2 den gang han lå i strid med arameerne fra Mesopotamia og arameerne fra Soba, og Joab drog tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen mann.
3 Gud, du har forkastet oss og slått oss.
Du var harm, men reis oss nå opp igjen!
4 Du lot landet skjelve og revne.
Bøt det som er brutt! Det står for fall.
5 Du lot ditt folk få lide hardt,
og gav oss en vin så vi ravet.
6 Men for dem som frykter deg,
har du reist et banner;
dit kan de flykte for buen. Sela
7 Hjelp oss med din høyre hånd,
svar oss, så dine kjære blir berget.
8 Gud har talt i sin helligdom:
«Med jubel vil jeg skifte ut Sikem
og måle opp Sukkot-dalen.
9 Meg tilhører Gilead og Manasse,
Efraim er hjelmen på mitt hode,
og Juda er min herskerstav.
10 Men Moab er mitt vaskefat,
på Edom kaster jeg min sko.
Jeg triumferer over Filisterlandet.»
11 Hvem fører meg til festningsbyen,
hvem leder meg til Edom?
12 Er det ikke du, Gud, som forkastet oss
og ikke drog ut med våre hærer?
13 Hjelp oss nå mot fienden!
Her duger ikke menneskers hjelp.
14 Med Guds hjelp skal vi gjøre storverk.
Han vil tråkke våre fiender ned.