Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

FJERDE BOK (Salme 90–106) 90
    En bønn av gudsmannen Moses.
        
          Herre, du har vært en bolig for oss
          i slekt etter slekt.
          
   
 2 Før fjellene ble født,
          før jorden og verden ble til,
          fra evighet til evighet er du, Gud.
          
   
 3 Du lar mennesket bli til støv igjen
          og sier: «Menneskebarn, vend tilbake!»
          
   
 4 For tusen år er i dine øyne
          som dagen i går da den fór forbi,
          eller som en nattevakt.
          
   
 5 Du skyller dem vekk som en søvn om morgenen.
          De er lik gress som svinner bort.
          
   
 6 Det blomstrer om morgenen, så svinner det bort.
          Om kvelden visner det og tørker inn.
          
   
 7 Vi går til grunne ved din vrede,
          redsel griper oss ved din harme.
          
   
 8 Du setter våre synder foran deg,
          det vi skjuler, stiller du i lyset fra ditt ansikt.
          
   
 9 Alle våre dager farer forbi,
          ved din harme går vi til grunne,
          våre år er som et sukk.
          
   
10 Vår levetid er sytti år,
          åtti når det er styrke til det.
          De beste årene er fulle av strev og urett.
          De går fort, og vi flyr av sted.
          
   
11 Hvem kjenner styrken i din vrede?
          Din harme gir grunn til å frykte deg.
          
   
12 Lær oss å telle våre dager
          så vi kan få visdom i hjertet!
          
   
13 Vend tilbake, Herre! Hvor lenge?
          Ha medynk med dine tjenere!
          
   
14 Mett oss med din godhet om morgenen
          så vi kan juble og glede oss alle våre dager.
          
   
15 Gled oss like lenge som du har kuet oss,
          like mange år som vi har lidd vondt.
          
   
16 La din gjerning bli synlig for dine tjenere,
          din herlighet for deres barn!
          
   
17 Måtte Herren vår Gud være vennlig mot oss!
          La våre henders verk lykkes for oss,
          ja, våre henders verk, la det lykkes!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.