1 Ein salme av David, då han var i Juda-ørkenen.
2 Gud, du er min Gud, som eg søkjer.
Mi sjel tørstar etter deg,
min kropp lengtar etter deg
i eit vasslaust, tørt og utarma land.
3 I heilagdomen skoda eg deg,
eg såg di makt og din herlegdom.
4 For di miskunn er betre enn livet.
Leppene mine skal syngja din pris.
5 Slik vil eg velsigna deg heile mitt liv
og lyfta hendene i ditt namn.
6 Eg blir metta som med feite retter,
med jublande lepper prisar eg deg.
7 Eg tenkjer på deg der eg ligg og kviler,
og grundar på deg gjennom natta.
8 For du har vore ei hjelp for meg,
eg jublar i skuggen av dine venger.
9 Eg held fast ved deg,
di høgre hand grip tak i meg.
10 Men det går ille med dei
som står meg etter livet,
dei skal fara ned i jordedjupet.
11 Dei skal gjevast over til sverdet
og bli til rov for sjakalar.
12 Men kongen skal gleda seg i Gud.
Alle som sver ved han, kan vera stolte,
for løgnarmunnen blir stoppa.