Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Johannes’ åpenbaring

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Babylons fall
18Etter alt dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst i glansen fra ham.  2 Med mektig røst ropte han:
          « Falt, falt er Babylon den store!
          Hun er blitt et tilholdssted for onde ånder,
          et skjulested for alle urene ånder,
          et skjulested for alle urene fugler,
          et skjulested for alle urene og avskyelige dyr.
          
   
 3 For alle folkeslag har drukket
          vredens vin fra hennes horeri,
          jordens konger har drevet hor med henne,
          og kjøpmennene på jorden er blitt rike
          av hennes overdådige luksus.»
 4 Fra himmelen hørte jeg en annen røst:
          «Dra bort fra henne, mitt folk,
          så dere ikke tar del i hennes synder
          og ikke rammes av hennes plager.
          
   
 5 For syndene hennes har tårnet seg opp helt til himmelen,
          og Gud er blitt minnet om all den uretten hun har gjort.
          
   
 6 Gi henne igjen like for like,
          ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort,
          og skjenk dobbelt opp til henne
          i begeret hun selv har skjenket opp.
          
   
 7 Gi henne like mye pine og sorg
          som hun selv har unt seg av prakt og luksus.
          For hun sier i sitt hjerte:
          ‘Jeg sitter som dronning,
          jeg er ikke enke,
          og sorg skal jeg aldri vite av.’
          
   
 8 Derfor skal plagene hennes komme
          på én og samme dag:
          død og sorg og hungersnød,
          og hun skal brennes opp med ild.
          For mektig er Herren Gud som dømmer henne.»
 9 Jordens konger, de som har levd med henne i hor og luksus, de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner. 10 Skremt av lidelsene hennes skal de stå langt borte og rope:
          «Ve, ve du store by,
          Babylon, du mektige by!
          På en eneste time kom dommen over deg.»
11 Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne fordi ingen kjøper skipslastene deres lenger: 12 skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre, alle slags gjenstander av elfenben og kostbart tre, av kobber og jern og marmor, 13 kanel og krydderier, røkelse og salveolje og virak, vin og olje, fint mel og hvete, storfe og småfe, hester og vogner og slaver, levende mennesker.
          
   
14 «Frukten som var ditt livs begjær,
          er blitt borte for deg.
          All din pynt og prakt er gått tapt
          og skal aldri finnes mer.»
15 Kjøpmennene som handler med slike varer, og som har tjent seg rike på henne, skal stå langt borte, skremt av lidelsene hennes. De skal gråte og sørge 16 og si:
          «Ve, ve over den store by,
          som var kledd i lin og purpur og skarlagen,
          og som glitret av gull og edelstener og perler!
          
   
17 På en eneste time er all denne rikdommen lagt øde.»
Alle skippere og alle som seiler langs kystene, sjømenn og alle som lever av sjøfart, de sto langt borte.
18 De så røyken stige opp der hun brant, og ropte: «Hvor finnes maken til denne store byen?» 19 Og de strødde støv på hodet og ropte i gråt og sorg:
          «Ve, ve over den store by,
          hvor alle som har skip på havet,
          er blitt rike av hennes overflod!
          På en eneste time ble hun lagt øde.»
          
   
20 – Fryd deg over henne, du himmel
          og dere hellige, apostler og profeter!
          For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning.
21 Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa:
          «Slik skal Babylon, den store by,
          bli styrtet ned med veldig kraft
          og aldri finnes mer.
          
   
22 I deg skal det aldri mer høres
          lyd av harpespillere og sangere,
          fløytespillere og basunblåsere.
          I deg skal det aldri mer finnes
          håndverkere av noe slag.
          I deg skal det aldri mer høres
          lyd av kvernstein som durer.
          
   
23 I deg skal det aldri mer skinne
          lys fra noen lampe.
          I deg skal det aldri mer høres
          stemmer av brudgom og brud.
          For alle dine kjøpmenn var fyrstene på jorden,
          og med din trolldomskunst ble folkene bedratt.
          
   
24 I denne byen ble det funnet blod fra profeter og hellige,
          fra alle dem på jorden som er blitt slaktet ned.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

01. juli 2022

Dagens bibelord

Josva 24,19–28

Les i nettbibelen

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. ... Vis hele teksten

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. 20Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21Folket sa til Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!» 23Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» 24Folket sa til Josva: « Herren vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.» 25Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem. 26Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved Herrens helligdom. 27Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt hvert ord som Herren har sagt til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.» 28Så lot Josva folket gå, hver til sin eiendom.