Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Johannes’ åpenbaring

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Babylons fall
18Etter alt dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst i glansen fra ham.  2 Med mektig røst ropte han:
          « Falt, falt er Babylon den store!
          Hun er blitt et tilholdssted for onde ånder,
          et skjulested for alle urene ånder,
          et skjulested for alle urene fugler,
          et skjulested for alle urene og avskyelige dyr.
          
   
 3 For alle folkeslag har drukket
          vredens vin fra hennes horeri,
          jordens konger har drevet hor med henne,
          og kjøpmennene på jorden er blitt rike
          av hennes overdådige luksus.»
 4 Fra himmelen hørte jeg en annen røst:
          «Dra bort fra henne, mitt folk,
          så dere ikke tar del i hennes synder
          og ikke rammes av hennes plager.
          
   
 5 For syndene hennes har tårnet seg opp helt til himmelen,
          og Gud er blitt minnet om all den uretten hun har gjort.
          
   
 6 Gi henne igjen like for like,
          ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort,
          og skjenk dobbelt opp til henne
          i begeret hun selv har skjenket opp.
          
   
 7 Gi henne like mye pine og sorg
          som hun selv har unt seg av prakt og luksus.
          For hun sier i sitt hjerte:
          ‘Jeg sitter som dronning,
          jeg er ikke enke,
          og sorg skal jeg aldri vite av.’
          
   
 8 Derfor skal plagene hennes komme
          på én og samme dag:
          død og sorg og hungersnød,
          og hun skal brennes opp med ild.
          For mektig er Herren Gud som dømmer henne.»
 9 Jordens konger, de som har levd med henne i hor og luksus, de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner. 10 Skremt av lidelsene hennes skal de stå langt borte og rope:
          «Ve, ve du store by,
          Babylon, du mektige by!
          På en eneste time kom dommen over deg.»
11 Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne fordi ingen kjøper skipslastene deres lenger: 12 skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre, alle slags gjenstander av elfenben og kostbart tre, av kobber og jern og marmor, 13 kanel og krydderier, røkelse og salveolje og virak, vin og olje, fint mel og hvete, storfe og småfe, hester og vogner og slaver, levende mennesker.
          
   
14 «Frukten som var ditt livs begjær,
          er blitt borte for deg.
          All din pynt og prakt er gått tapt
          og skal aldri finnes mer.»
15 Kjøpmennene som handler med slike varer, og som har tjent seg rike på henne, skal stå langt borte, skremt av lidelsene hennes. De skal gråte og sørge 16 og si:
          «Ve, ve over den store by,
          som var kledd i lin og purpur og skarlagen,
          og som glitret av gull og edelstener og perler!
          
   
17 På en eneste time er all denne rikdommen lagt øde.»
Alle skippere og alle som seiler langs kystene, sjømenn og alle som lever av sjøfart, de sto langt borte.
18 De så røyken stige opp der hun brant, og ropte: «Hvor finnes maken til denne store byen?» 19 Og de strødde støv på hodet og ropte i gråt og sorg:
          «Ve, ve over den store by,
          hvor alle som har skip på havet,
          er blitt rike av hennes overflod!
          På en eneste time ble hun lagt øde.»
          
   
20 – Fryd deg over henne, du himmel
          og dere hellige, apostler og profeter!
          For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning.
21 Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa:
          «Slik skal Babylon, den store by,
          bli styrtet ned med veldig kraft
          og aldri finnes mer.
          
   
22 I deg skal det aldri mer høres
          lyd av harpespillere og sangere,
          fløytespillere og basunblåsere.
          I deg skal det aldri mer finnes
          håndverkere av noe slag.
          I deg skal det aldri mer høres
          lyd av kvernstein som durer.
          
   
23 I deg skal det aldri mer skinne
          lys fra noen lampe.
          I deg skal det aldri mer høres
          stemmer av brudgom og brud.
          For alle dine kjøpmenn var fyrstene på jorden,
          og med din trolldomskunst ble folkene bedratt.
          
   
24 I denne byen ble det funnet blod fra profeter og hellige,
          fra alle dem på jorden som er blitt slaktet ned.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. november 2022

Dagens bibelord

Salmene 118,15–23

Les i nettbibelen

15Hør, det er jubel og seiersrop i de rettferdiges telt! Herrens høyre hånd gjør storverk, 16Herrens høyre hånd løfter opp. Herrens høyre hånd gjør storverk. 17Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger. ... Vis hele teksten

15Hør, det er jubel og seiersrop i de rettferdiges telt! Herrens høyre hånd gjør storverk, 16Herrens høyre hånd løfter opp. Herrens høyre hånd gjør storverk. 17Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger. 18Hardt har Herren tuktet meg, men han overga meg ikke til døden. 19Lukk rettferds porter opp for meg, jeg vil gå inn og prise Herren! 20Dette er Herrens port, her går de rettferdige inn. 21Jeg priser deg fordi du svarte meg, du ble min frelse. 22Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. 23Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.

Dagens bibelord

Salmane 118,15–23

Les i nettbibelen

15Høyr, det er jubel og sigersrop i teltet til dei rettferdige! Herrens høgre hand gjer storverk, 16Herrens høgre hand lyfter opp. Herrens høgre hand gjer storverk. 17Eg skal ikkje døy, men leva og fortelja om Herrens gjerningar. ... Vis hele teksten

15Høyr, det er jubel og sigersrop i teltet til dei rettferdige! Herrens høgre hand gjer storverk, 16Herrens høgre hand lyfter opp. Herrens høgre hand gjer storverk. 17Eg skal ikkje døy, men leva og fortelja om Herrens gjerningar. 18Hardt har Herren tukta meg, men han overgav meg ikkje til døden. 19Lat rettferds portar opp for meg, eg vil gå inn og prisa Herren! 20Dette er Herrens port, her går dei rettferdige inn. 21Eg prisar deg fordi du svara meg, du vart mi frelse. 22Steinen som bygningsmennene vraka, har vorte hjørnestein. 23Dette er Herrens eige verk, underfullt er det i våre auge.

Dagens bibelord

Salmane 118,15–23

Les i nettbibelen

15Gullet, ávvudeapmi ja vuoitočuorvasat gullojit vanhurskásiid gođiin: Hearrá giehta lea čájehan fámus! 16Hearrá giehta lea min badjelis. Hearrá giehta lea čájehan fámus! 17In mun jáme, mun ealán ja muitalan Hearrá daguid. ... Vis hele teksten

15Gullet, ávvudeapmi ja vuoitočuorvasat gullojit vanhurskásiid gođiin: Hearrá giehta lea čájehan fámus! 16Hearrá giehta lea min badjelis. Hearrá giehta lea čájehan fámus! 17In mun jáme, mun ealán ja muitalan Hearrá daguid. 18Garrasit Hearrá bagadii mu, muhto son ii addán mu jápmima gihtii. 19Rabastehket munnje vanhurskkisvuođa poarttaid! Mun manan sisa ja giittán Hearrá. 20Dát lea Hearrá poarta, dákko ožžot vanhurskásat mannat. 21Mun giittán du, go don gullet mu ja gádjot mu. 22Geađgi maid huksejeaddjit hilgo, lea šaddan čiehkageađgin. 23Hearrá lea dan dahkan, ja dat lea ovddolaš min čalmmiide.