Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Høysangen

1 2 3 4 5 6 7 8

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Han
5Jeg kommer til min hage, min søster, min brud,
          og plukker myrra og urter.
          Jeg spiser av min bikake og min honning
          og drikker min vin og min melk.

   

Koret
          Spis, venner!
          Drikk dere fulle på kjærlighet!

Hun
     2 Jeg sover, men hjertet våker.
          Hør, min kjæreste banker på.

Han
          Lukk opp for meg, min søster,
          min elskede, min due, min fullkomne.
          Mitt hode er dekket av dugg,
          hårlokkene av nattens dråper.

Hun
     3 Jeg har tatt av meg kjolen,
          skal jeg ta den på igjen?
          Jeg har vasket føttene mine,
          skal jeg skitne dem til igjen?
          
   
 4 Min kjæreste stakk hånden inn gjennom luken,
          fikk magen min til å sitre.
          
   
 5 Jeg sto opp, ville åpne for min kjæreste.
          Hendene dryppet av myrra,
          det rant fra fingrene
          over håndtaket på dørslåen.
          
   
 6 Jeg åpnet for min kjæreste,
          men han hadde dratt sin vei.
          Jeg var helt ute av meg fordi han var borte.
          Jeg lette etter ham, men fant ham ikke;
          jeg ropte på ham, men han svarte ikke.
          
   
 7 Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg.
          De skamslo meg,
          rev sjalet av meg,
          vekterne på murene.
          
   
 8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre,
          om dere finner min kjæreste,
          fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.

   

Koret
     9 Hva skiller din kjæreste fra andre,
          du vakreste blant kvinner?
          Hva skiller din kjæreste fra andre,
          siden du ber oss så inderlig?

   

Hun
    10 Min kjæreste er rødkinnet og skinnende,
          han skiller seg ut blant ti tusen menn.
          
   
11 Hodet hans er det fineste gull,
          håret er krøllete, svart som ravnen.
          
   
12 Øynene er som duer ved strømmende vann.
          De bader seg i melk,
          de hviler i sin ramme.
          
   
13 Kinnene hans er som kryddersenger
          der duftende urter vokser.
          Leppene er liljer,
          de drypper av rennende myrra.
          
   
14 Armene er staver av gull,
          innlagt med krysolitt.
          Magen er en plate av elfenben,
          overstrødd med safirer.
          
   
15 Beina er marmorsøyler,
          reist på sokler av gull.
          Skikkelsen er som Libanon,
          herlig som sedrene der.
          
   
16 Ganen smaker søtt,
          alt ved ham gir glede.
          Slik er min kjæreste, slik er min elskede,
          dere Jerusalems døtre.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

01. juli 2022

Dagens bibelord

Josva 24,19–28

Les i nettbibelen

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. ... Vis hele teksten

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. 20Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21Folket sa til Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!» 23Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» 24Folket sa til Josva: « Herren vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.» 25Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem. 26Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved Herrens helligdom. 27Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt hvert ord som Herren har sagt til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.» 28Så lot Josva folket gå, hver til sin eiendom.