Å, om du var min bror!
1 Å, om du var min bror,
om du hadde ligget ved min mors bryst!
Da skulle jeg kysse deg
når jeg traff deg der ute,
og ingen ville ringeakte meg for det.
2 Så tok jeg deg med til min mors hus,
inn i rommet der hun fødte meg.
Jeg skulle skjenke deg kryddervin
og saft av mine granatepler.
3 Hans venstre hånd er under mitt hode,
og med den høyre favner han meg.
4 Jeg bønnfaller dere, Jerusalems døtre:
Hvorfor vekker dere kjærligheten
og egger den før den selv vil?
Kjærligheten er sterk som døden
5 Hvem er hun som kommer opp fra ødemarken,
støttet til sin elskede?
Jeg vekket deg under epletreet,
der din mor fikk fødselsveer,
der hun som fødte deg, fikk rier.
6 Sett meg som segl på ditt hjerte,
som et segl på din arm!
For kjærligheten er sterk som døden,
lidenskapen mektig som dødsriket.
Den flammer opp som ild,
som en mektig flamme.
7 Ingen vannflom slokker kjærligheten,
elver kan ikke skylle den bort.
Om noen gav alt han eide
for å vinne kjærlighet,
ville han bare møte forakt.
Hva skal vi gjøre med vår søster?
8 «Vi har en liten søster
som ennå ikke har fått bryster.
Hva skal vi gjøre med vår søster
når frierne kommer?
9 Er hun en mur, vil vi bygge
tinder av sølv på den.
Er hun en dør, vil vi sette
bom for den med en sederplanke.»
10 Jeg er en mur,
og brystene mine er som tårn.
Nå er jeg blitt for ham
lik en som finner fred.
Jeg har min egen vingård
11 Salomo hadde en vingård
i Ba'al-Hamon.
Han overlot den til voktere,
og hver av dem skulle gi ham
tusen sekel sølv for frukten.
12 Jeg har min egen vingård.
Salomo, behold dine tusen sekel,
og gi to hundre til dem som vokter frukten.
La meg få høre din røst!
13 «Du pike som holder til i hagene,
vennene lytter til deg.
La meg få høre din røst!»
14 «Skynd deg nå, min elskede,
løp som gasellen og den unge hjort
over høyder som anger av balsam!»