Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Sefanja

1 2 3

Neste kapittel >
1Herrens ord som kom til Sefanja, sønn av Kusji, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Hiskia, i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda.
Dommen over Jerusalem
     2 Jeg river bort,
          alt river jeg bort fra jorden,
          sier Herren.
          
   
 3 Jeg river bort mennesker og dyr,
          fuglene under himmelen, fiskene i havet,
          jeg lar de urettferdige snuble.
          Jeg utrydder menneskene fra jorden,
          sier Herren.
          
   
 4 Jeg løfter hånden mot Juda,
          mot alle som bor i Jerusalem.
          Jeg utrydder fra dette stedet
          den siste rest av Baal,
          og avgudsprestenes navn
          sammen med prestene.
          
   
 5 Jeg utrydder dem som tilber
          himmelhæren på takene,
          dem som tilber og sverger ved Herren
          og samtidig sverger ved Milkom,
          
   
 6 og dem som vender Herren ryggen,
          som ikke søker Herren
          og ikke spør ham til råds.
          
   
 7 Vær stille for Herren Gud,
          for Herrens dag er nær!
           Herren har gjort i stand et slaktoffer,
          han har helliget dem han har innbudt.
          
   
 8 På dagen for Herrens slaktoffer
          skal jeg straffe fyrster og kongssønner
          og alle som kler seg i fremmed drakt.
          
   
 9 Jeg skal straffe
          alle som springer over dørterskelen den dagen,
          de som fyller sin Herres hus med vold og svik.
          
   
10 Den dagen, sier Herren,
          skal det høres skrik fra Fiskeporten,
          jammer fra Nybyen
          og et høyt klagerop fra høydene.
          
   
11 Hyl, dere som bor i Nedrebyen,
          for hele kremmerfolket er tilintetgjort,
          utryddet er alle som veide opp sølv.
          
   
12 På den tiden
          skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lys
          og straffe mennene der,
          de som sitter sløve i sin vinrus
          og sier i sitt hjerte:
          « Herren gjør verken godt eller ondt.»
          
   
13 Det de eier, skal plyndres,
          husene bli ødelagt.
          Bygger de hus, får de ikke bo i dem,
          planter de vinmarker, får de ikke drikke av vinen.

Herrens dag er nær
    14 Nær er Herrens store dag;
          den er nær og kommer med hast!
          Hør, bitter er Herrens dag,
          da roper krigeren høyt.
          
   
15 En vredens dag er den dagen,
          en dag med nød og trengsel,
          en dag med tilintetgjørelse og herjing,
          en dag med mulm og mørke,
          en dag med skyer og skodde,
          
   
16 en dag med hornlåt og hærskrik
          mot festningsbyer,
          mot høye borgtårn.
          
   
17 Da vil jeg sende trengsel
          så folk går som i blinde,
          for de har syndet mot Herren.
          Blodet deres skal tømmes ut som slam
          og innvollene deres som møkk.
          
   
18 Sølv og gull kan ikke berge dem
          på Herrens vredesdag.
          Ilden fra hans lidenskap skal fortære hele jorden.
          For han utrydder,
          ja, han gjør brått ende på
          alle som bor på jorden.
Neste kapittel >

23. mai 2022

Dagens bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»