Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel |
Горе Єрусалимові! 3Горе бунтівливому, розбещеному й сповненому насильства місту! | Jerusalems synd og straff 3Ve den trassige, tilsølte byen, hun som undertrykker! |
2 Воно не слухається закликів, не сприймає повчання, не покладає надії на ГОСПОДА і не наближується до свого Бога. | 2 Hun adlyder ingen, tar ikke imot formaning, stoler ikke på Herren, holder seg ikke nær til sin Gud. |
3 Його можновладці в ньому, як рикаючі леви, його судді, як зграя вечірніх вовків, – не залишають після себе до ранку (нічого). | 3 Hos henne er fyrstene som brølende løver, dommerne som ulver om natten, de sparer ingenting til det blir morgen. |
4 Його пророки зарозумілі й зрадливі. Його священики опоганюють Святиню, нехтуючи Законом. | 4 Profetene er skrytende, troløse menn, prestene krenker det hellige, de gjør vold mot loven. |
5 Але ГОСПОДЬ, Який перебуває посеред нього, праведний і не учинить неправди. Зі самого ранку Він Своє справедливе судочинство виводить на світло, і його не бракує, але злочинець не знає сорому. | 5 Herren rår med rettferd der, han gjør ingen urett. Hver morgen feller han sin dom, den mangler ikke når dagen gryr. Men den som gjør urett, kjenner ikke skam. |
6 Я знищив народи, зруйнував їхні фортеці, зробив безлюдними їхні вулиці, так що ніхто ними не ходить. Їхні міста спустошені, й немає в них мешканців. | 6 Jeg har utryddet folkeslag, borgtårnene deres ligger i grus. Jeg har lagt gatene øde, ingen ferdes på dem. Byene deres er herjet og folketomme, ingen bor der lenger. |
7 Хоч Я їм говорив: Майте страх переді Мною, приймайте Моє повчання, і ваші оселі не будуть зруйновані. Не прийде призначене Мною лихо. Вони ж, натомість, зі самого ранку ще активніше творили усі свої недостойні вчинки. | 7 Jeg sa: «Om du ville frykte meg og ta imot formaning!» Da ble ikke bostedene utryddet, all min straff skulle ikke ramme byen. Men de handlet bare ondt, sent og tidlig, med alt de gjorde. |
8 Тому тепер чекайте дня, – говорить ГОСПОДЬ, – коли Я виступлю як ваш обвинувач. Адже Я вирішив зібрати народи, скликати царства, аби вилити на них Своє обурення, весь Мій палкий гнів. Тоді у вогні Моєї ревності, буде знищена вся земля. | 8 Derfor, vent på meg, sier Herren, til den dagen jeg står fram som vitne. For det er min rett å samle folkeslag og føre kongeriker sammen for å øse ut min harme over dem, all min brennende vrede. For i ilden fra min lidenskap skal hele jorden fortæres. Frelse for Israels rest |
9 Після того Я відновлю в людей чисті уста, аби всі вони прикликали ГОСПОДНЄ Ім’я, і одностайно служили Йому. | 9 Da skal jeg igjen gi folkene et rent tungemål så de alle kan påkalle Herrens navn og tjene ham skulder ved skulder. |
10 Навіть ті Мої поклонники, що мешкають за ріками Ефіопії, – Мій розпорошений народ принесе Мені свої дари. | 10 Fra landet bortenfor elvene i Kusj skal min datter, mitt spredte folk som tilber meg, komme med offergaver til meg. |
11 Того дня ти більше не будеш соромитися своїх учинків, у яких ти був винуватий переді Мною. Адже тоді Я звільню тебе від тих, що хизуються в своїй зарозумілості, і ти (також ) більше не хвалитимешся на Моїй святій горі. | 11 Den dagen skal du ikke skamme deg over alle ugjerningene du gjorde mot meg. For da tar jeg skrythalsene bort fra deg. Du skal ikke mer være stolt på mitt hellige fjell. |
12 Я залишу серед тебе народ смиренний і бідний, і будуть вони шукати захист в Імені ГОСПОДНІМ. | 12 Jeg lar det bli igjen hos deg et ydmykt og fattig folk. De skal ta sin tilflukt til Herrens navn. |
13 Залишок Ізраїлю не чинитиме несправедливості, й не говоритиме неправди. Серед них не знайдеться підступних і лукавих уст. Вони будуть пастися та відпочивати і вже ніхто їх не лякатиме. | 13 De som er igjen av Israel, gjør ingen urett og taler ikke løgn, ingen svikefull tale finnes i deres munn. Når de går på beite, kan de hvile trygt, ingen skremmer dem. |
Господь змилосердився над Єрусалимом 14 Радій, дочко Сіону! Весело вигукуй, Ізраїлю! Від усього серця радій і веселися, дочко Єрусалима! | 14 Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg, datter Jerusalem, juble av hele ditt hjerte! |
15 ГОСПОДЬ відмінив вирок щодо тебе, прогнав твоїх ворогів. Цар Ізраїлів, ГОСПОДЬ, посеред тебе, тому більше не зазнаєш лиха. | 15 Herren har fridd deg fra dommen, drevet dine fiender bort. Herren, Israels konge, er hos deg, du skal ikke lenger frykte noe ondt. |
16 Того часу скажуть Єрусалимові: Не бійся, Сіоне! Нехай не опускаються твої руки! | 16 Den dagen skal det sies til Jerusalem: Sion, vær ikke redd! La ikke hendene synke! |
17 ГОСПОДЬ, твій Бог є посеред тебе, Всемогутній, тебе врятує! Він радітиме тобою особливою радістю, відновить Свою любов! Він буде тішитись тобою, як веселяться у свята. | 17 Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd |
18 Я усуну з-посеред тебе лихо, аби через нього ти не зазнав ганьби. | 18 som på en høytidsdag. Jeg frir deg fra den dagen du måtte tåle spott. |
19 Тоді ж Я розправлюсь з усіма твоїми гнобителями; спасу кульгавих і зберу відкинутих, сприятиму тому, щоб їх поважали і величали у кожній країні, де їх ганьбили. | 19 Se, på den tiden griper jeg inn mot alle som plager deg, jeg berger de haltende, og de bortdrevne samler jeg. Jeg gir dem et godt navn og rykte i alle land hvor de var blitt til skamme. |
20 Того часу Я поверну вас, – обов’язково Я вас позбираю тоді. Неодмінно Я зроблю вас іменитими й славними поміж усіма народами землі! Саме тоді, на ваших очах, Я зміню вашу гірку долю, – говорить ГОСПОДЬ. | 20 På den tiden leder jeg dere, da samler jeg dere. For jeg vil gi dere et godt navn og rykte blant alle folk på jorden når jeg for øynene på dere vender deres skjebne, sier Herren. |
< Forrige kapittel |
1Ein gong var han ein stad og bad. Då han var ferdig, sa ein av læresveinane til han: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine læresveinar.» 2Han svara: «Når de bed, skal de seia: Far! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. ... Vis hele teksten
1Ein gong var han ein stad og bad. Då han var ferdig, sa ein av læresveinane til han: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine læresveinar.» 2Han svara: «Når de bed, skal de seia: Far! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. 3Gjev oss kvar dag vårt daglege brød. 4Tilgjev oss våre synder, for vi òg tilgjev kvar den som står i skuld til oss. Og lat oss ikkje koma i freisting.»