Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Johannes’ første brev
1 2 3 4 5| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
|
2Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.
2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
Det nye budet 3 På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud. 4 Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. 5 Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham. 6 Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde. 7 Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ordet dere har hørt. 8 Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede. 9 Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket. 10 Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall. 11 Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans. Elsk ikke verden 12 Dere barn, jeg skriver til dere fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld. 13 Dere fedre, jeg skriver til dere fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av. Dere unge, jeg skriver til dere fordi dere har seiret over den onde. 14 Ja, barn, jeg har skrevet til dere fordi dere kjenner Far. Dere fedre, jeg har skrevet til dere fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av. Dere unge, jeg har skrevet til dere fordi dere er sterke: Guds ord blir værende i dere, og dere har seiret over den onde. 15 Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. 16 For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. 17 For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid. Fornektelse og bekjennelse 18 Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid. 19 De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss. 20 Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten. 21 Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten. 22 Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. 23 Den som fornekter Sønnen, har ikke fellesskap med Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også fellesskap med Faderen. 24 La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli værende i dere. For dersom det dere har hørt fra begynnelsen, blir i dere, vil også dere bli værende i Sønnen og i Faderen. 25 Og dette er det han har lovet oss: det evige liv. 26 Når jeg skriver dette, tenker jeg på dem som fører dere vill. 27 Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere. Når Kristus åpenbarer seg 28 Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer. 29 Når dere vet at han er rettferdig, skjønner dere at den som gjør det som er rett, er født av ham. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
10. juni 2023
22Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte. 23Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt. 24Dette var før Johannes ble kastet i fengsel. ... Vis hele teksten
22Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte. 23Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt. 24Dette var før Johannes ble kastet i fengsel. 25Disiplene til Johannes kom nå i diskusjon med en jøde om renselsen. 26De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» 27Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. 28Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. 29Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. 30Han skal vokse, jeg skal avta.
22Sidan drog Jesus og læresveinane hans til Judea. Der var han ei tid saman med dei og døypte. 23Også Johannes døypte, i Ainon ved Salim. For det var mykje vatn der, og folk kom dit og lét seg døypa. 24Dette var før Johannes vart kasta i fengsel. ... Vis hele teksten
22Sidan drog Jesus og læresveinane hans til Judea. Der var han ei tid saman med dei og døypte. 23Også Johannes døypte, i Ainon ved Salim. For det var mykje vatn der, og folk kom dit og lét seg døypa. 24Dette var før Johannes vart kasta i fengsel. 25Læresveinane til Johannes kom no i diskusjon med ein jøde om reinsinga. 26Dei gjekk til Johannes og sa til han: «Rabbi, den mannen som var saman med deg på andre sida av Jordan, han som du vitna om, no døyper han, og alle går til han.» 27Johannes svara: «Eit menneske kan ikkje få noko utan at det blir gjeve han frå himmelen. 28De er sjølve mine vitne på at eg sa: Eg er ikkje Messias, men eg er send føre han. 29Den som har brura, er brudgom. Men venen hans, som står og høyrer på, han gleder seg stort når han høyrer røysta til brudgomen. Slik glede har eg no fått, og det i fullt mål. 30Han skal veksa, eg skal minka.
22Das maŋŋil Jesus vulggii máhttájeddjiidisguin Judeai. Son orui doppe singuin muhtun áiggi ja gásttašii. 23Maiddái Johannes gásttašii; son lei Ainonis, Salima lahka, danin go doppe lei ollu čáhci, ja olbmot bohte dohko gásttašuvvot. ... Vis hele teksten
22Das maŋŋil Jesus vulggii máhttájeddjiidisguin Judeai. Son orui doppe singuin muhtun áiggi ja gásttašii. 23Maiddái Johannes gásttašii; son lei Ainonis, Salima lahka, danin go doppe lei ollu čáhci, ja olbmot bohte dohko gásttašuvvot. 24Dasgo Johannes ii lean oainnat vel bálkestuvvon giddagassii. 25De čuožžilii nággu buhtástusas Johannesa máhttájeddjiid ja muhtun juvddálaččaid gaskii. 26Máhttájeaddjit manne Johannesa lusa ja dadje: “Rabbi, dál lea gásttašišgoahtán maiddái dat olmmái gii lei duinna don bealde Jordana ja gean birra don duođaštit, ja buohkat mannet su lusa.” 27Johannes vástidii: “Ii oktage oaččo maidege jos dat ii addojuvvo sutnje almmis. 28Dii sáhttibehtet ieža duođaštit ahte mun celken: ‘In mun leat Messias. Mun lean vuolggahuvvon mannat su ovdal.’ 29Irgi lea dat geas lea moarsi. Muhto irggi ustit gii čuožžu ja guldala su, illuda go gullá su jiena. Nu illudan munge, ja mu illu lea dál šaddan ollisin. 30Son ferte stuorrut, muhto mun uhccut.