Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Forrige kapittelNeste kapittel

Kong Hiskia i Juda
18I det tredje året Hosea, sønn av Ela, var konge i Israel, ble Hiskia, sønn av Ahas, konge i Juda.  2 Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor het Abi og var datter av Sakarja.  3 Hiskia gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt slik hans stamfar David hadde gjort.  4 Han nedla offerhaugene, slo i stykker steinstøttene og hogg ned Asjera-stolpene. Kobberslangen som Moses hadde laget, knuste han. Helt til den tid hadde israelittene tent offerild til slangen. De kalte den Nehusjtan.
   
 5 Hiskia satte sin lit til Herren, Israels Gud. Verken før eller siden har det vært hans like blant alle kongene i Juda.  6 Han holdt seg nær til Herren og vek ikke fra ham. Han holdt de bud som Herren hadde pålagt Moses.  7 Herren var med ham, og han hadde lykken med seg i alt han tok seg fore. Han gjorde opprør mot assyrerkongen og ville ikke tjene ham lenger.  8 Han slo filisterne like til Gaza og områdene omkring, både byer med vakttårn og befestede byer.
Israelittene blir bortført til Assur
 9 I kong Hiskias fjerde regjeringsår, det sjuende året Hosea, sønn av Ela, var konge i Israel, dro assyrerkongen Salmanassar opp mot Samaria og omringet byen. 10 Da tre år var gått, inntok han den. Det var i Hiskias sjette regjeringsår Samaria ble erobret, det niende året Hosea var konge i Israel. 11 Assyrerkongen bortførte israelittene til Assur og lot dem slå seg ned i Halah og ved Habor, en elv i Gosan, og i byene i Media. 12 Dette skjedde fordi de ikke ville høre på Herren sin Gud, men brøt hans pakt – alt det Moses, Herrens tjener, hadde pålagt dem. De verken hørte eller gjorde etter det.
Sanheribs hærferd mot Juda
13 I det fjortende året Hiskia var konge, dro assyrerkongen Sanherib opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem. 14 Da sendte Juda-kongen Hiskia bud til assyrerkongen i Lakisj og sa: «Jeg har forbrutt meg. Dra bort fra meg! Hva du legger på meg, skal jeg bære.» Assyrerkongen påla Juda-kongen Hiskia å betale tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull. 15 Og Hiskia ga ham alt det sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens slott. 16 På samme tid brøt kong Hiskia gullet av dørene i Herrens tempel og av dørkarmene, som kongen selv hadde overtrukket med gull, og ga det til assyrerkongen.
   
17 Men assyrerkongen sendte hærføreren, hoffsjefen og kommandanten med en stor hær fra Lakisj mot kong Hiskia i Jerusalem. De rykket fram, og da de kom til Jerusalem, stilte de seg opp ved vannledningen fra Øvredammen, ved veien til vaskeplassen. 18 Der begynte de å rope på kongen. Da gikk borgherren Eljakim, sønn av Hilkia, ut til dem sammen med riksskriveren Sjebna og kansleren Joah, sønn av Asaf.
   
19 Kommandanten ropte til dem: Si til Hiskia: Så sier storkongen, kongen av Assur: Hva er det du stoler på, siden du kjenner deg så trygg? 20 Mener du at tomme ord alene gir råd og styrke i krig? Hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg? 21 Jo, du stoler på Egypt, den brukne rørstaven! Om noen støtter seg på den, trenger den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er farao, kongen i Egypt, mot alle som stoler på ham. 22 Men hvis du svarer meg: «Det er Herren vår Gud vi stoler på», da spør jeg deg: Var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia tok bort da han sa til folket i Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere bøye dere og tilbe»? 23 Inngå nå et veddemål med min herre, kongen av Assur: Jeg gir deg to tusen hester hvis du kan skaffe ryttere til dem. 24 Hvordan kan du da drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres minste tjenere, du som stoler på vogner og ryttere fra Egypt? 25 Tror du at jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det mot Herrens vilje? Det var Herren som sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!
   
26 Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, Sjebna og Joah til kommandanten: «Snakk til dine tjenere på arameisk, for vi skjønner det. Snakk ikke judeisk til oss så folket på muren hører det!» 27 Men kommandanten svarte: «Tror du min herre har sendt meg for å si dette bare til din herre og til deg? Nei, det er like mye til mennene som sitter på muren, de som snart må ete sin egen skitt og drikke sitt eget piss, slik som dere.»
   
28 Og kommandanten ble stående og ropte med høy stemme på judeisk: Hør hva storkongen, kongen av Assur, sier! 29 Så sier kongen: La ikke Hiskia lure dere! For han er ikke i stand til å berge dere ut av min hånd. 30 La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: « Herren vil sikkert berge oss. Denne byen skal ikke overgis i assyrerkongens hender.» 31 Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen av Assur: Slutt fred med meg og overgi dere til meg! Så skal dere få spise, hver av sin vinstokk og sitt fikentre, og drikke vann, hver av sin brønn, 32 inntil jeg kommer og tar dere med til et land som ligner deres eget, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning. Da skal dere leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han villeder dere og sier: « Herren vil berge oss.» 33 Har kanskje andre folks guder reddet sine land fra assyrerkongens hånd? 34 Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims, Henas og Ivvas guder? Og hvor er Samarias guder? Har de reddet landet ut av min hånd? 35 Hvem er det av gudene i alle disse landene som har reddet sitt land ut av min hånd? Og så skulle Herren kunne berge Jerusalem!
   
36 Folket tidde og svarte ikke et ord. For det var kongens ordre at de ikke skulle svare ham. 37 Så kom borgherren Eljakim, sønn av Hilkia, riksskriveren Sjebna og kansleren Joah, sønn av Asaf, med flerrede klær til Hiskia, og de meldte ham hva kommandanten hadde sagt.
2 Kong 18,4 viser til 2 Mos 34,13, 4 Mos 21,8f, 5 Mos 7,5, 2 Krøn 31,1
Note : Nehusjtan: ordspill på de hebr. ordene for «slange» og «kobber».
Note : Habor: >17,6.
Note : 300 talenter: ca. 10 260 kg. 30 talenter: ca. 1026 kg.
2 Kong 18,17 viser til 2 Krøn 32,9ff
Note : Øvredammen: damanlegg ved bymuren, trolig ved Gihon-kilden i Kedron-dalen. Jf. Jes 7,3.
Note : Hamat: arameerrike ved elven Orontes. >2 Sam 8,9. Arpad: arameisk bystat, nord for Hamat. Sefarvajim: >17,24. Hena og Ivva: arameerbyer.

Herren berger Jerusalem
19Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.  2 Så sendte han borgherren Eljakim, riksskriveren Sjebna og de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.  3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel, straff og vanære; for barna er kommet til livmorens munning, men det er ingen kraft til å føde.  4 Kanskje Herren din Gud har hørt alle de ordene kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje Herren din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den rest som ennå er igjen!»
   
 5 Da kong Hiskias menn kom til Jesaja,  6 sa han til dem: «Si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de hånsordene assyrerkongens menn har talt mot meg.  7 Nå skal jeg sette ham på en tanke. Han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land, og der vil jeg la ham falle for sverd.»
   
 8 Da kommandanten fikk høre at assyrerkongen hadde brutt opp fra Lakisj, dro han bort og fant kongen i kamp mot Libna.  9 Kongen fikk nå melding om at Tirhaka, kongen i Kusj, var dratt ut for å kjempe mot ham. Da sendte han igjen bud til Hiskia og sa: 10 «Så skal dere si til Juda-kongen Hiskia: La deg ikke lure av din Gud som du stoler på, når han sier: Jerusalem skal ikke falle i hendene på assyrerkongen. 11 Du har selv hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene de har slått med bann og ødelagt. Og du skulle bli berget? 12 Er de blitt berget av gudene sine, de folkene som mine fedre gjorde ende på: folkene i Gosan, Harran og Resef eller innbyggerne fra Eden, som er i Telassar? 13 Hvor er nå kongene i Hamat og Arpad, kongen i byen Sefarvajim og kongene i Hena og Ivva?»
   
14 Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt. 15 Hiskia ba til Herren og sa: « Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene. Du alene er Gud over alle kongeriker på jorden, du som skapte himmelen og jorden. 16 Herre, vend øret til og hør! Herre, lukk øynene opp og se! Hør de ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud. 17 Herre, det er sant at assyrerkongene har lagt land og folkeslag øde. 18 De har kastet gudene deres på ilden. For de er ikke guder, men et verk av menneskehender, laget av tre og stein. De har ødelagt dem. 19 Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene, Herre, er Gud.»
   
20 Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette budet til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt den bønnen du ba til meg om Sanherib, kongen av Assur. 21 Dette er ordet Herren taler mot ham:
        
          Jomfruen håner deg,
          datter Sion spotter deg,
          datter Jerusalem rister på hodet.
          
   
22 Hvem er det du krenker og vanærer?
          Hvem roper du opp imot?
          Høyt løfter du dine øyne
          mot Israels Hellige.
          
   
23 Du lot dine sendemenn spotte Herren
          og sa: «Med mine mange vogner
          dro jeg opp til de høyeste fjell,
          til Libanons fjerneste trakter.
          Der hogg jeg ned høyvokste sedertrær
          og de fineste sypresser.
          Jeg nådde det fjerneste hvilested
          der skogen sto tettest.
          
   
24 Jeg grov og drakk
          av fremmede vann.
          Med fotsålene tørket jeg ut
          alle elvene i Egypt.»
          
   
25 Har du ikke hørt det?
          Jeg gjorde det for lenge siden,
          jeg formet det i eldgammel tid,
          og nå lar jeg det skje.
          Så kunne du ødelegge festningsbyer
          og gjøre dem til ruinhauger.
          
   
26 De som bodde der,
          sto med kraftløse hender,
          fylt av skrekk og skam.
          De ble som gresset på marken,
          grønne vekster og gress på tak,
          som svis av før det vokser til.
          
   
27 Om du sitter, kommer eller går,
          vet jeg det
          – og om du raser mot meg.
          
   
28 Men fordi du raser mot meg
          og ditt overmot har nådd mine ører,
          setter jeg ring i nesen på deg
          og legger bissel i munnen på deg.
          Så fører jeg deg tilbake
          den veien du kom.
          
   
29 Dette skal du ha til tegn:
          Første året skal dere spise korn som vokser av seg selv,
          andre året kornet som vokser av det igjen,
          men tredje året skal dere så og høste,
          plante vinmarker og spise frukten!
          
   
30 Den rest av Judas hus som blir berget,
          skal igjen skyte dype røtter,
          greinene skal bære frukt.
          
   
31 For fra Jerusalem kommer en rest,
          fra Sion-fjellet en flokk som er berget.
           Herren skal gjøre dette
          i sin brennende iver.
          
   
32 Derfor sier Herren om assyrerkongen:
          Han skal ikke komme inn i denne byen
          og ikke skyte en pil dit inn.
          Han skal ikke gå imot den med skjold
          og ikke kaste opp en voll mot den.
          
   
33 Den veien han kom, skal han vende tilbake,
          i denne byen skal han ikke komme inn,
          sier Herren.
          
   
34 Jeg vil verne denne byen
          og berge den
          for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
        
35 Den natten gikk Herrens engel ut og slo i hjel et hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da folk sto opp om morgenen, fikk de se alle de døde kroppene som lå der. 36 Da brøt assyrerkongen Sanherib opp og dro hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive.
   
37 En gang mens han bøyde seg i bønn for guden Nisrok i hans tempel, hogg sønnene Adrammelek og Sareser ham ned med sverd. De flyktet til Ararat-landet. Og Sanheribs sønn Asar-Haddon ble konge etter ham.
2 Kong 19,1 viser til Jes 37,1ff
Note : flerret … sekkestrie: >6,30.
2 Kong 19,9 viser til 2 Krøn 32,17, Jes 37,9ff
Note : Kusj: stormakt sør for Egypt som styrte over Egypt ca. 760–656 f.Kr. Jf. Jes 11,11; 18,1.
Note : slått med bann og ødelagt: =bann.
Note : Gosan … Telassar: steder i Syria og det nordvestlige Mesopotamia.
2 Kong 19,29 viser til Jes 37,30ff
Note : du: kong Hiskia.
2 Kong 19,37 viser til Jes 37,38
Note : Nisrok: navn som ikke er kjent fra andre kilder, kanskje en forvanskning av et gudenavn, Marduk eller Nusku.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,30–34

Les i nettbibelen

30Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. ... Vis hele teksten

30Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. 31Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang. 32Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. 33Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. 34Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.