Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Loven om nasireere 6Herren sa til Moses: 2 Tal til israelittene og si til dem: Om noen, mann eller kvinne, høytidelig avlegger et nasireerløfte og vier seg til Herren, 3 skal han holde seg borte fra vin og sterk drikk. Han skal ikke drikke eddik som er laget av vin eller av sterk drikk. Han skal heller ikke drikke noen saft laget av druer og ikke spise druer, verken friske eller tørkede. 4 Så lenge han er nasireer, skal han ikke spise noe som kommer fra vinstokken, ikke engang druekjerner eller skall. 5 Så lenge nasireerløftet gjelder, må det ikke komme barberkniv på hodet hans. Helt til dagene da han er viet til Herren, er over, skal han være hellig. Han skal la håret på hodet vokse og henge fritt. 6 Så lenge han er viet til Herren, må han ikke komme nær noe lik. 7 Om faren eller moren, broren eller søsteren dør, må han ikke gjøre seg uren på grunn av dem. For hodet hans bærer tegnet på at han er viet til sin Gud. 8 Så lenge han er nasireer, er han hellig for Herren. 9 Men om noen dør brått og uventet helt inntil ham, så hodet hans blir urent mens det er innviet, skal han barbere hodet den dagen han blir ren. Den sjuende dagen skal han barbere det. 10 Den åttende dagen skal han bringe to turtelduer eller to dueunger til presten ved åpningen til telthelligdommen. 11 Presten skal ofre den ene som et syndoffer og den andre som brennoffer og slik gjøre soning for ham, for lovbruddet som skjedde da han kom nær liket. Samme dag skal han hellige hodet sitt på ny. 12 Han skal vie seg til Herren for like lang tid som han først hadde lovet, og bære fram et årsgammelt lam som skyldoffer. Den første tiden faller bort fordi hodet hans ble urent mens det var innviet. 13 Dette er loven for nasireeren: Den dagen nasireertiden hans er over, skal han føres fram foran åpningen til telthelligdommen. 14 Han skal bære fram offeret sitt for Herren: et årsgammelt værlam uten feil som brennoffer, et årsgammelt, feilfritt hunnlam som syndoffer og en feilfri vær som fredsoffer, 15 en kurv med usyrede brød av fint mel, formet som kaker med olje i og usyrede kjekskaker smurt med olje, dessuten grødeofferet og drikkofrene som hører til. 16 Dette skal presten bære fram for Herren. Han skal ofre det som syndoffer og brennoffer for mannen. 17 Væren skal han lage til som fredsoffer for Herren sammen med kurven med de usyrede brødene. Presten skal bære fram grødeofferet og drikkofferet hans. 18 Så skal nasireeren barbere sitt innviede hode ved åpningen til telthelligdommen. Han skal ta håret som var innviet, og legge det på ilden som er under fredsofferet. 19 Presten skal ta den kokte bogen av væren, en usyret kake fra kurven og en usyret kjekskake og legge det i hendene på nasireeren etter at han har barbert av seg det innviede håret. 20 Dette skal presten svinge for Herrens ansikt som et svingeoffer. Det er helliget til presten i tillegg til brystet som svinges og låret som gis i avgift. Siden kan nasireeren drikke vin. 21 Dette er loven om nasireeren. Den som avlegger løfte om et offer til Herren av det han har råd til, i tillegg til det innvielsen hans krever, må gjøre som han har lovet. Dette kommer i tillegg til loven om innvielsen hans. Herrens velsignelse 22 Herren sa til Moses: 23 Tal til Aron og sønnene hans og si: Slik skal dere velsigne israelittene. Dere skal si til dem: 24 Herren velsigne deg og bevare deg! 25 Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! 26 Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred! 27 De skal sette mitt navn på israelittene, og jeg vil velsigne dem. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!