Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til filipperne

Kapittel 4
1 2 3 4

Forrige kapittel

Glede, bønn og fred
4Derfor, mine søsken, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min seierskrans, stå fast i Herren, mine kjære!
   
 2 Jeg formaner deg, Evodia, og deg, Syntyke: Kom til enighet i Herren!  3 Og jeg ber også deg, du som med rette heter Synzygos, om å hjelpe disse to. For de har kjempet med meg for evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har navnene sine skrevet i livets bok.
   
 4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!  5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.  6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.  7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
   
 8 Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!  9 Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.
Takk for gaven
10 Det gleder meg stort i Herren at deres omsorg for meg nå skyter nye skudd. Dere har nok hatt omtanke for meg før også, men hadde ikke mulighet til å gjøre noe med det. 11 Jeg sier ikke dette fordi jeg led nød, for jeg har lært å klare meg med det jeg har.
          
   
12 Jeg vet hva det er å ha det trangt,
          og hva det er å ha overflod.
          I alt og i alle ting er jeg innviet,
          å være mett og å være sulten,
          å ha overflod og å lide nød.
          
   
13 Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.
14 Likevel gjorde det meg godt at dere sto sammen med meg da jeg var i nød. 15 Dere vet selv, filippere, at i den første tiden jeg forkynte evangeliet og hadde forlatt Makedonia, var dere den eneste menigheten som førte regnskap med meg over gitt og mottatt. 16 Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere meg både én og to ganger det jeg trengte. 17 Det er jo ikke gaven jeg er ute etter, men frukten av den, og den skal bli godskrevet dere rikelig. 18 Med dette bekrefter jeg at alt er mottatt, og at jeg nå har nok. Ja, jeg har mer enn nok, nå når Epafroditus er kommet med sendingen fra dere – den var som en god duft, et offer Gud tar imot med glede. 19 Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. 20 Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen.
Sluttord
21 Hils hver og en av de hellige i Kristus Jesus. Mine søsken her hilser dere. 22 Alle de hellige hilser dere, særlig de som er i keiserens tjeneste. 23 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd!
Fil 4,2 viser til Fil 2,2+
Note : Evodia, Syntyke: to kvinner som ellers ikke er nevnt, men som ifølge v. 3 har hatt en sentral rolle i Paulus' virksomhet.
Fil 4,3 viser til 2 Mos 32,32f, Sal 69,29, Dan 12,1, Luk 10,20, Åp 3,5+
Note : Synzygos: Navnet betyr «den man bærer åket sammen med», altså en medarbeider.
Fil 4,15 viser til 2 Kor 11,9
Note : hadde forlatt Makedonia: Paulus reiste ifølge Apg 17,14f fra provinsen Makedonia til Aten.
Note : Allerede … i Tessalonika: dvs. etter besøket i Filippi, men før avreisen fra Makedonia. Jf. Apg 17,1.
Note : Amen: hebr. for «det står fast», «det er sikkert og sant». =amen.
Fil 4,22 viser til Fil 1,13
Note : de som er i keiserens tjeneste: Slike personer fantes på en rekke steder i Romerriket, også utenfor hovedstaden Roma.
Forrige kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.