Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Budskap til kong Ahas
7I de dager da Ahas, sønn av Jotam, Ussias sønn, var konge i Juda, dro kong Resin av Aram og kong Pekah av Israel, sønn av Remalja, i krig mot Jerusalem. Men de greide ikke å gå til angrep på byen.
   
 2 Det ble meldt til Davids hus: «Arameerne har slått leir i Efraim.» Da skalv både kongens og folkets hjerte, slik trærne i skogen skjelver for vinden.
   
 3 Da sa Herren til Jesaja: Gå ut, du og din sønn Sjear-Jasjub, og møt Ahas ved enden av vannledningen fra Øvredammen, på veien til vaskeplassen.  4 Si til ham: Ta deg i vare og hold deg i ro! Vær ikke redd og mist ikke motet for disse to utbrente og rykende vedtrærne, for den brennende harmen til Resin og Aram og Remaljas sønn.
   
 5 Fordi Aram, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sagt:  6 «La oss dra opp mot Juda og sette skrekk i det, legge det under oss og gjøre Tabeels sønn til konge der»,  7 så sier Herren Gud:
          «Det skal ikke lykkes,
          og det skal ikke skje.
          
   
 8 For Damaskus er Arams hode,
          og Resin er hode i Damaskus
          – men om sekstifem år er Efraim knust,
          og det er ikke lenger et folk –
          
   
 9 og Samaria er Efraims hode,
          og Remaljas sønn er hode i Samaria.
          Vil dere ikke tro, kan dere ikke stå støtt.»

Immanuel-tegnet
10 Herren talte igjen til Ahas og sa: 11 «Be om et tegn fra Herren din Gud, nede fra dødsriket eller oppe fra det høye!» 12 Men Ahas svarte: «Jeg vil ikke be om noe og ikke sette Herren på prøve.»
   
13 Da sa han: «Så hør da, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, må dere også trette min Gud? 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel. 15 Rømme og honning skal han spise inntil han forstår å forkaste det onde og velge det gode. 16 For før gutten forstår å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet til de to kongene du frykter. 17 Og over deg og ditt folk og din fars hus skal Herren la det komme dager som det ikke har vært siden Efraim skilte seg fra Juda – kongen av Assur.»
Torn og tistel
    18 Den dagen skal det skje
          at Herren plystrer på fluene
          ved elveosene i Egypt
          og på biene i Assur.
          
   
19 Alle skal komme og slå seg ned
          i bratte gjel og fjellkløfter,
          i alle tornekratt
          og på alle vanningsplasser.
          
   
20 Den dagen skal Herren barbere
          med en kniv han har leid
          på den andre siden av Storelven,
          med kongen av Assur,
          alt hår både på hodet og mellom beina,
          ja, også skjegget skal kniven ta bort.
          
   
21 Og den dagen skal en mann kunne holde
          en kvige og et par sauer,
          
   
22 og de skal gi så mye melk
          at han kan spise rømme.
          Ja, rømme og honning skal de spise,
          alle de som er tilbake i landet.
          
   
23 Og den dagen skal det skje
          at hvert sted der det nå er tusen vinstokker,
          verdt tusen sjekel sølv,
          skal det bare være torn og tistel.
          
   
24 Med pil og bue går en dit,
          for landet er fullt av torn og tistel.
          
   
25 Og alle liene som ble hakket opp med hakker,
          dit kan du ikke komme mer
          av frykt for torn og tistel.
          Nå skal okser slippes løs der,
          og sauene skal tråkke ned.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.