Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >
9Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea.
Fredsfyrsten
     2 Det folket som vandrer i mørket,
          ser et stort lys.
          Over dem som bor i dødsskyggens land,
          stråler lyset fram.
          
   
 3 Du lot dem juble høyt
          og gjorde gleden stor.
          De gledet seg for ditt ansikt
          som en gleder seg over kornhøsten,
          som en jubler når krigsbytte deles.
          
   
 4 For åket som tynget,
          stokken over skuldrene
          og staven til slavedriveren
          har du brutt i stykker som på Midjans dag.
          
   
 5 Ja, hver støvel som trampet,
          og hver kappe tilsølt med blod
          skal brennes og bli til føde for ilden.
          
   
 6 For et barn er oss født,
          en sønn er oss gitt.
          Herreveldet er lagt på hans skulder.
          Han har fått navnet
          Underfull rådgiver, Veldig Gud,
          Evig far, Fredsfyrste.
          
   
 7 Så skal herreveldet være stort
          og freden uten ende
          over Davids trone og hans kongerike.
          Han skal gjøre det fast og holde det oppe
          ved rett og rettferdighet
          fra nå og for alltid.
           Herren over hærskarene skal gjøre dette
          i sin brennende iver.

Guds hånd er løftet
     8 Et ord har Herren sendt mot Jakob,
          det har slått ned i Israel.
          
   
 9 Og de har fått kjenne det, hele folket,
          Efraim og de som bor i Samaria,
          de som stolte og hovmodige sa:
          
   
10 «Teglsteiner har falt,
          vi bygger opp igjen med tilhugget stein.
          Morbærtrær er felt,
          vi planter sedertrær i stedet.»
          
   
11 Da ga Herren motstanderen deres, Resin, makt over dem
          og hisset opp fiendene deres,
          
   
12 arameerne fra øst
          og filisterne fra vest.
          De fortærte Israel med vidåpen munn.
          Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
          hånden er fremdeles løftet.
          
   
13 Men folket vendte ikke om
          til ham som slo det,
          de søkte ikke Herren over hærskarene.
          
   
14 Da hogg Herren av Israel både hode og hale,
          palmegrein og siv på én dag.
          
   
15 Den eldste og den fornemme er hodet,
          halen er profeten som lærer bort løgn.
          
   
16 De som ledet dette folket,
          førte dem vill,
          de som skulle ledes, ble villedet.
          
   
17 Derfor sparte ikke Herren de unge mennene deres,
          mot farløse og enker var han ikke barmhjertig.
          For alle var ugudelige og onde,
          hver munn talte dårskap.
          Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
          hånden er fremdeles løftet.
          
   
18 Ja, uretten brant som en ild
          og fortærte torn og tistel,
          den satte tetteste skogen i brann,
          røyken steg høyt til værs.
          
   
19 Landet er satt i brann
          fordi Herren over hærskarene er harm,
          og folket er blitt til føde for ilden.
          Det er ingen som sparer sin bror.
          
   
20 De bet til høyre, men var sultne,
          og åt til venstre, men ble ikke mette.
          Hver mann eter sin neste,
          
   
21 Manasse eter Efraim, og Efraim eter Manasse.
          Sammen går de mot Juda.
          Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
          hånden er fremdeles løftet.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.