Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel
9Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea.
Fredsfyrsten
     2 Det folket som vandrer i mørket,
          ser et stort lys.
          Over dem som bor i dødsskyggens land,
          stråler lyset fram.
          
   
 3 Du lot dem juble høyt
          og gjorde gleden stor.
          De gledet seg for ditt ansikt
          som en gleder seg over kornhøsten,
          som en jubler når krigsbytte deles.
          
   
 4 For åket som tynget,
          stokken over skuldrene
          og staven til slavedriveren
          har du brutt i stykker som på Midjans dag.
          
   
 5 Ja, hver støvel som trampet,
          og hver kappe tilsølt med blod
          skal brennes og bli til føde for ilden.
          
   
 6 For et barn er oss født,
          en sønn er oss gitt.
          Herreveldet er lagt på hans skulder.
          Han har fått navnet
          Underfull rådgiver, Veldig Gud,
          Evig far, Fredsfyrste.
          
   
 7 Så skal herreveldet være stort
          og freden uten ende
          over Davids trone og hans kongerike.
          Han skal gjøre det fast og holde det oppe
          ved rett og rettferdighet
          fra nå og for alltid.
           Herren over hærskarene skal gjøre dette
          i sin brennende iver.

Guds hånd er løftet
     8 Et ord har Herren sendt mot Jakob,
          det har slått ned i Israel.
          
   
 9 Og de har fått kjenne det, hele folket,
          Efraim og de som bor i Samaria,
          de som stolte og hovmodige sa:
          
   
10 «Teglsteiner har falt,
          vi bygger opp igjen med tilhugget stein.
          Morbærtrær er felt,
          vi planter sedertrær i stedet.»
          
   
11 Da ga Herren motstanderen deres, Resin, makt over dem
          og hisset opp fiendene deres,
          
   
12 arameerne fra øst
          og filisterne fra vest.
          De fortærte Israel med vidåpen munn.
          Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
          hånden er fremdeles løftet.
          
   
13 Men folket vendte ikke om
          til ham som slo det,
          de søkte ikke Herren over hærskarene.
          
   
14 Da hogg Herren av Israel både hode og hale,
          palmegrein og siv på én dag.
          
   
15 Den eldste og den fornemme er hodet,
          halen er profeten som lærer bort løgn.
          
   
16 De som ledet dette folket,
          førte dem vill,
          de som skulle ledes, ble villedet.
          
   
17 Derfor sparte ikke Herren de unge mennene deres,
          mot farløse og enker var han ikke barmhjertig.
          For alle var ugudelige og onde,
          hver munn talte dårskap.
          Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
          hånden er fremdeles løftet.
          
   
18 Ja, uretten brant som en ild
          og fortærte torn og tistel,
          den satte tetteste skogen i brann,
          røyken steg høyt til værs.
          
   
19 Landet er satt i brann
          fordi Herren over hærskarene er harm,
          og folket er blitt til føde for ilden.
          Det er ingen som sparer sin bror.
          
   
20 De bet til høyre, men var sultne,
          og åt til venstre, men ble ikke mette.
          Hver mann eter sin neste,
          
   
21 Manasse eter Efraim, og Efraim eter Manasse.
          Sammen går de mot Juda.
          Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
          hånden er fremdeles løftet.
Jes 9,1 viser til Matt 4,15ff
Note : Sebulon, Naftali: to av stammene lengst nord i Israel; de var de første som ble angrepet av assyrerne. Jf. 2 Kong 15,29. veien til havet: karavaneveien fra Damaskus som gikk nord for Gennesaretsjøen og over Jisreel-sletten til Middelhavet; her et mindre landområde ute ved kysten, sør for Karmel.
Jes 9,4 viser til Jes 10,26, Jes 14,5-25
Note : Midjans dag: da Gideon seiret over midjanittene. Jf. Dom 7,23ff.
Jes 9,6 viser til 1 Mos 49,10, Dom 13,18, Mi 5,4, Sak 9,10, Luk 1,31, Luk 2,7-11, Joh 3,16, Rom 8,32, Ef 2,14ff
Note : et barn: en konge av Davids ætt (Messias).
Jes 9,8 viser til Jes 55,10f
Note : Jakob: >4 Mos 23,7.
Jes 9,11 viser til 2 Kong 16,7-9, Jes 5,25, Jes 10,4
Note : Resin: Jf. 7,1.
10Ve dem som gir urettferdige påbud
          og skriver undertrykkende forskrifter,
          
   
 2 driver fattige bort fra domstolen
          og tar retten fra de hjelpeløse i folket mitt,
          gjør enker til sitt bytte,
          og plyndrer farløse.
          
   
 3 Men hva vil dere gjøre på oppgjørsdagen,
          når ødeleggelsen kommer fra det fjerne?
          Hvem flykter dere til for å få hjelp,
          og hvor vil dere gjøre av rikdommen deres
          
   
 4 uten å måtte knele blant fanger
          eller falle blant drepte?
          Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
          hånden er fremdeles løftet.

Dommen over Assur
     5 Ve Assur, min vredes ris!
          Stokken de har i hånden, er min harme.
          
   
 6 Jeg sender ham mot et ugudelig folk,
          byr ham fare mot folket jeg er harm på,
          for å plyndre og røve, ta bytte og rov
          og tråkke det ned som avfall i gaten.
          
   
 7 Men det er ikke slik han mener det
          og ikke slik hans hjerte tenker det,
          for han vil ødelegge
          og utrydde mange folkeslag.
          
   
 8 Han sier: «Er ikke mine stormenn
          konger alle sammen?
          
   
 9 Er ikke Kalno som Karkemisj,
          Hamat som Arpad,
          Samaria som Damaskus?
          
   
10 Når min hånd har nådd til avgudenes riker,
          hvor gudebildene overgår dem i Jerusalem og Samaria,
          
   
11 skulle jeg ikke da kunne gjøre det samme
          med Jerusalem og gudebildene hennes
          som jeg gjorde med Samaria og hennes guder?»
          
   
12 Men det skal skje:
          Når Herren har fullført hele sitt verk
          på Sion-fjellet og i Jerusalem,
          da krever jeg kongen av Assur til regnskap
          for frukten av hans hovmodige hjerte
          og glimtet i hans stolte øyne.
          
   
13 For han har sagt:
          «Dette har jeg gjort med min sterke hånd
          og i min visdom, for jeg er klok.
          Jeg flyttet folkenes grenser
          og plyndret skattene deres,
          med makt har jeg drevet innbyggerne ut.
          
   
14 Min hånd fant folkenes rikdom
          som den finner et fuglerede,
          og slik en samler forlatte egg,
          har jeg samlet alle jordens riker.
          Det var ingen som rørte en vinge
          eller åpnet nebbet og pep.»
          
   
15 Kan øksen briske seg mot den som hugger,
          setter sagen seg over den som sager?
          Som om staven skulle svinge ham som løfter den,
          og stokken løfte ham som ikke er av tre!
          
   
16 Derfor skal Herren, hærskarenes Herre,
          gjøre de kraftige karene hans magre.
          Under all hans prakt skal det tennes en ild,
          en brennende ild.
          
   
17 Israels lys skal bli til en ild
          og hans Hellige til en flamme,
          som brenner og fortærer
          både torn og tistel på en eneste dag.
          
   
18 I hans herlige skoger og hager
          skal den gjøre ende på sjel og kropp,
          det skal gå som når en syk tæres bort.
          
   
19 Så liten blir resten av trær i skogen
          at en smågutt kan skrive opp tallet.

En rest skal vende om
    20 Den dagen skal resten av Israel
          og de som slapp unna i Jakobs hus,
          ikke lenger støtte seg til ham som slo dem,
          men de skal støtte seg i troskap til Herren, Israels Hellige.
          
   
21 En rest skal vende om
          til den veldige Gud,
          en rest av Jakob.
          
   
22 For selv om folket ditt, Israel,
          var som havets sand,
          skal bare en rest vende om.
          Utslettelsen er fastsatt,
          med rettferd strømmer den på.
          
   
23 For Herren, hærskarenes Gud,
          fullfører utslettelsen som er fastsatt
          over hele jorden.
          
   
24 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud:
          Mitt folk, du som bor på Sion,
          vær ikke redd for Assur
          når han slår deg med stokken
          og løfter staven sin over deg,
          slik de gjorde i Egypt.
          
   
25 Om bare en liten stund
          er det slutt på min harme,
          min vrede gjør ende på dem.
          
   
26 Da skal Herren over hærskarene
          svinge svepen over ham,
          som da han slo Midjan ved Oreb-berget.
          Han skal løfte staven over havet,
          slik han gjorde i Egypt.
          
   
27 Den dagen skal det skje
          at byrden tas bort fra skulderen din
          og åket fra nakken din.
          Så velfødd blir du at åket brister.

Fienden går mot Jerusalem
    28 Han er kommet over Ajjat
          og har dratt forbi Migron.
          I Mikmas lagrer han utstyr.
          
   
29 De har gått gjennom skaret.
          «I Geba slår vi leir for natten!»
          Rama skjelver,
          Sauls Gibea har flyktet.
          
   
30 Skrik høyt, du Gallims datter!
          Lytt, Laisja! Svar, Anatot!
          
   
31 Madmena har kommet seg unna,
          de som bor i Gebim, har berget seg.
          
   
32 Allerede i dag vil han stå i Nob.
          Han svinger hånden
          mot fjellet til datter Sion,
          Jerusalems høyde.
          
   
33 Se, Herren, hærskarenes Herre,
          hugger greinene av med voldsom kraft.
          Høyvokste trær blir felt,
          høye stammer skal falle.
          
   
34 Tetteste skogen skal hugges ned med øks,
          Libanon skal falle for Den veldige.
Jes 10,6 viser til Sal 18,43, Sal 83,11, Klag 3,45, Mi 7,10
Note : et ugudelig folk: Israel, som har falt fra Herren.
Note : Kalno, Hamat, Arpad: arameiske bystater som ble erobret av assyrerne. Kalno er det samme som Kalne i Am 6,2. Karkemisj: viktig by ved Eufrats øvre løp. Jf. Jer 46,2.
Jes 10,21 viser til Jes 4,3
Note : En rest skal vende om: hebr. sjear-jasjub. >7,3.
Jes 10,24 viser til Jes 14,24ff
Note : Midjan: >9,4.
Jes 10,33 viser til Am 2,9
Jes 10,34 viser til Jes 2,12ff
Forrige kapittelNeste kapittel

13. april 2021

Dagens Bibelord

Matteus 9,35–38

Les i nettbibelen

35Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. ... Vis hele teksten

35Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. 36Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. 37Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. 38Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»