Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Nehemja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel
10De som skrev under, var: stattholderen Nehemja, sønn av Hakalja, Sidkia,  2 Seraja, Asarja, Jeremia,  3 Pasjhur, Amarja, Malkia,  4 Hattusj, Sjebanja, Malluk,  5 Harim, Meremot, Obadja,  6 Daniel, Ginneton, Baruk,  7 Mesjullam, Abia, Mijamin,  8 Maasja, Bilgai og Sjemaja. Dette var prestene.
   
 9 Levittene: Josva, sønn av Asanja, Binnui av Henadad-sønnene, Kadmiel, 10 og brødrene deres: Sjebanja, Hodia, Kelita, Pelaja, Hanan, 11 Mika, Rehob, Hasjabja, 12 Sakkur, Sjerebja, Sjebanja, 13 Hodia, Bani og Beninu.
   
14 Folkets ledere: Parosj, Pahat-Moab, Elam, Sattu, Bani, 15 Bunni, Asgad, Bebai, 16 Adonja, Bigvai, Adin, 17 Ater, Hiskia, Assur, 18 Hodia, Hasjum, Besai, 19 Harif, Anatot, Nebai, 20 Magpiasj, Mesjullam, Hesir, 21 Mesjesabel, Sadok, Jaddua, 22 Pelatja, Hanan, Anaja, 23 Hosea, Hananja, Hasjub, 24 Hallohesj, Pilha, Sjobek, 25 Rehum, Hasjabna, Maaseja, 26 Ahia, Hanan, Anan, 27 Malluk, Harim og Baana.
   
28 Resten av folket – prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne og alle de som hadde skilt seg fra folkene i landområdene omkring for å holde seg til Guds lov, sammen med kvinnene, sønnene og døtrene deres, alle som var i stand til å forstå 29 – alle sluttet seg til sine fremste landsmenn og gikk inn under eden de hadde sverget om å følge Guds lov som var gitt ved Moses, Guds tjener. De ville holde alle budene fra Herren vår Gud, forskriftene og lovene hans, og leve etter dem:
   
30 Vi lover at vi ikke skal gi døtrene våre til folkene i landet omkring og ikke ta døtrene deres til koner for sønnene våre. 31 Når folkene i landet kommer med varer eller korn av alle slag for å selge på sabbaten, skal vi ikke kjøpe av dem, verken på sabbaten eller på andre hellige dager. Hvert sjuende år skal vi la jorden ligge brakk og ettergi all gjeld. 32 Vi forplikter oss til å gi en tredjedels sjekel årlig til tjenesten i vår Guds hus, 33 til skuebrødet, det daglige grødeofferet og brennofferet, til ofrene på sabbatene, nymånedagene og høytidene, til helliggavene og syndofrene til soning for Israel, og til alt arbeid som skal gjøres i vår Guds hus.
   
34 Vi, prestene, levittene og folket, skal kaste lodd om hvordan vedofferet skal føres til vår Guds hus. Hver familie skal årlig til fastsatte tider skaffe brensel til alteret for Herren vår Gud, slik det står skrevet i loven.
   
35 Vi skal årlig komme til Herrens hus med den første grøden av jorden og den første frukten av alle slags trær, 36 og med de førstefødte av sønner og av husdyr, slik det står skrevet i loven, de førstefødte av både storfe og småfe, og gi dem til vår Guds hus, til prestene som gjør tjeneste der. 37 Det første av brøddeigen, som vi ofrer, av frukt fra hvert tre, av ny vin og fin olje skal vi komme til prestene med, til rommene i vår Guds hus.
        Vi skal gi tiende av jorden vår til levittene, og det er levittene som skal kreve den inn i alle byene der vi har arbeidet vårt.
38 En aronittisk prest skal være med levittene når de krever inn tienden, og levittene skal selv gi en tiende av tienden til vår Guds hus, til rommene i lagerhuset. 39 For både israelittene og levittene skal bringe offergaver av korn, ny vin og fin olje til disse rommene. Der er utstyret som blir brukt i helligdommen, og der er prestene som gjør tjeneste, portvaktene og sangerne. Vi skal ikke svikte vår Guds hus.
Neh 10,33 viser til 3 Mos 24,5ff, 4 Mos 28,1ff
Note: nymånedagene: ▶fester og høytider.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»