Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Tredje Mosebok

Kapittel 17
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27

Forrige kapittelNeste kapittel

HELLIGHETSLOVEN (Kap. 17–26)
Det rette offerstedet
17    Herren sa til Moses:  2 Tal til Aron og sønnene hans og til alle israelittene og si til dem: Dette er det som Herren har befalt:  3 Det kan hende at en eller annen fra Israels hus slakter en okse, en sau eller en geit, i leiren eller utenfor leiren,  4 men ikke kommer til inngangen til telthelligdommen med dyret for å bære fram et offer til Herren foran Herrens bolig. Da skal det regnes som blodskyld for den mannen. Han har øst ut blod. Mannen skal støtes ut fra folket sitt.  5 Derfor skal israelittene komme til Herren med de slaktofrene som de før har ofret ute på marken, ta dem med til inngangen til telthelligdommen, til presten, og ofre dem som fredsoffer til Herren.  6 Presten skal stenke blodet på Herrens alter, det som står ved inngangen til telthelligdommen, og brenne fettet til en duft som er behagelig for Herren.  7 De skal ikke lenger ofre slaktofrene sine til bukkene som de har drevet hor med. Dette skal være en evig forskrift for dem gjennom alle slekter.
   
 8 Og du skal si til dem: Det kan hende at en eller annen, fra Israels hus eller blant innflytterne som bor hos dem, ofrer et brennoffer eller slaktoffer,  9 men ikke kommer med det til inngangen til telthelligdommen for å ofre det til Herren. Den mannen skal støtes ut fra folket sitt.
Forbud mot å spise blod
10 Enhver fra Israels hus eller blant innflytterne som bor hos dem, som spiser blod, skal jeg vende meg mot og støte ut fra folket hans. 11 For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for livet deres. Blodet soner fordi livet er i det. 12 Derfor har jeg sagt til israelittene: Ingen av dere må spise blod; heller ikke innflytterne som bor hos dere, må spise blod.
   
13 Enhver av israelittene eller blant innflytterne som bor hos dem, som fanger et vilt dyr eller en fugl som kan spises, han skal la blodet renne ut og dekke det med jord. 14 For blodet er livet i hver skapning. Derfor sa jeg til israelittene: Dere må ikke spise blodet av noen skapning, for blodet er livet i hver skapning. Den som spiser det, skal støtes ut.
   
15 Hver person, enten han er født i landet eller er innflytter, som har spist av et dyr som er selvdødt eller ihjelrevet, skal vaske klærne sine og bade. Han er uren helt til kvelden. Da er han ren igjen. 16 Dersom han ikke vasker klærne og bader, fører han skyld over seg.
3 Mos 17,7 viser til 2 Mos 34,15
Note : bukkene: Det hebr. ordet for «bukk» betegner her kanskje demoner eller guder i bukkeskikkelse. =Septuaginta oversetter «ond ånd». Jf. 2 Krøn 11,15; Jes 13,21; 34,14.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. mars 2021

Dagens Bibelord

1. Samuelsbok 18,6–14

Les i nettbibelen

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» ... Vis hele teksten

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» 8Då vart Saul brennande harm. Han lika desse orda ille og sa: «Dei gjev David æra for titusental, men meg berre for tusental. No manglar han berre kongsmakta!» 9Frå den dagen såg Saul skeivt til David. 10Dagen etter kom det ei vond ånd frå Gud over Saul. Han vart heilt frå seg inne i huset, og David spela på harpa, som han gjorde kvar dag. Saul hadde eit spyd i handa. 11Han kasta spydet mot David og tenkte: «No spiddar eg han til veggen.» Men David bøygde seg unna to gonger. 12Då vart Saul redd David; for Herren var med han, men Saul hadde han vike frå. 13Difor sende Saul han frå seg og sette han til førar for tusen mann. David førte hæren ut i kamp og heim att. 14David hadde lukka med seg i alt han tok seg føre, for Herren var med han.