Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

Forrige kapittelNeste kapittel

Folket slutter opp om David
12Dette er de som kom til David i Siklag mens han fremdeles måtte holde seg borte fra Saul, sønn av Kisj. De hørte til heltene som hjalp ham i krigen.  2 De var væpnet med bue, og med både høyre og venstre hånd kunne de slynge steiner og skyte piler med buen. De hørte til Sauls slektninger, av Benjamins stamme.  3 Det var høvdingen Ahieser, Joasj, sønn av Sjemaa fra Gibea; Jesiel og Pelet, sønner av Asmavet, Berekja og Jehu fra Anatot;  4 Jisjmaja fra Gibeon, en helt blant de tretti og høvding over de tretti; Jeremia, Jahasiel, Johanan og Josabad fra Gedera;  5 Elusai, Jerimot, Bealja, Sjemarja og Sjefatja fra Haruf;  6 Elkana, Jisjia, Asarel, Joeser og Jasjobam av Korah-slekten;  7 Joela og Sebadja, sønner av Jeroham, fra Gedor.
   
 8 Noen av gadittene gikk over til David da han var i fjellborgen i ørkenen. De var tapre krigere, væpnet med skjold og spyd, menn som var vant til å kjempe. De så ut som løver og var raske som gaseller på fjellene.  9 Den første var Eser, den andre Obadja, den tredje Eliab, 10 den fjerde Misjmanna, den femte Jeremia, 11 den sjette Attai, den sjuende Eliel, 12 den åttende Johanan, den niende Elsabad, 13 den tiende Jeremia og den ellevte Makbannai. 14 Disse hørte til Gads stamme og var hærførere. Den minste blant dem sto over hundre, den største over tusen. 15 Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven gikk over sine bredder. De drev alle som bodde i dalene, på flukt, både mot øst og mot vest.
   
16 En gang kom det noen fra Benjamin og Juda til David i fjellborgen. 17 David gikk ut til dem, tok til orde og sa: «Kommer dere til meg i fredelig ærend for å hjelpe meg, så vil jeg helhjertet gjøre felles sak med dere. Men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda mine hender ikke har gjort noen urett, måtte da våre fedres Gud se det og straffe dere!» 18 Da kom Ånden over Amasai, som var høvding for de tretti, og han sa:
          Vi tilhører deg, David,
          vi er med deg, Isais sønn.
          Fred, fred med deg
          og fred over dine hjelpere!
          For din Gud er din hjelper.
Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i flokken sin.
   
19 Også noen fra Manasse gikk over til David. Det var den gang han gikk med filisterne for å kjempe mot Saul. Men David ble ikke til noen hjelp for dem. For filisterhøvdingene rådslo og ble enige om å sende ham bort. «Det kan koste oss hodet», sa de, «om han går over til sin herre, Saul.» 20 Da han så dro til Siklag, gikk noen fra Manasse over til ham. Det var Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Silletai. De var førere for de tusener som hørte til Manasse. 21 De hjalp David mot røverflokkene, for de var tapre krigere alle sammen, og de ble hærførere. 22 Dag etter dag kom det folk til David for å hjelpe ham. Til slutt ble det en veldig hær.
   
23 Dette er tallet på de våpenføre menn som kom til David i Hebron for å overføre kongedømmet fra Saul til David, slik som Herren hadde sagt: 24 Av Judas stamme, menn som bar skjold og spyd, 6800 våpenføre menn; 25 av Simons stamme 7100 tapre krigere; 26 av Levis stamme 4600 mann, 27 dessuten Jojada, fyrsten for aronittene, med 3700 mann, 28 og Sadok, en ung og tapper kriger, med sin slekt, til sammen 22 førere; 29 av Benjamins stamme, Sauls slektninger, 3000 mann; inntil da hadde de fleste av dem vært i tjeneste for Sauls hus; 30 av Efraims stamme 20 800 tapre krigere, berømte menn i sine familier; 31 av den ene halvparten av Manasses stamme 18 000 mann som var utpekt til å dra av sted for å gjøre David til konge; 32 av Jissakars stamme 200 førere, som hadde innsikt i å tyde tidene, så de visste hva Israel burde gjøre, og alle slektningene som var under dem; 33 av Sebulons stamme 50 000 våpenføre menn. De var rustet med alle slags våpen, en fylking som helhjertet ville hjelpe; 34 av Naftalis stamme 1000 førere og sammen med dem 37 000 mann med skjold og spyd; 35 av Dans stamme 28 600 mann rustet til kamp; 36 av Asjers stamme 40 000 våpenføre menn rustet til kamp; 37 fra den andre siden av Jordan, av Rubens og Gads stamme og den andre halvparten av Manasses stamme, 120 000 mann. De var alle rustet til kamp med mange slags våpen.
   
38 Alle disse krigerne kom i sluttet orden til Hebron, fast bestemt på å gjøre David til konge over hele Israel. Også alle de andre israelittene var enige om å gjøre David til konge. 39 I tre dager ble de hos David. De spiste og drakk; for landsmennene deres sørget godt for dem. 40 Også fra dem som bodde i nærheten, ja, helt fra Jissakar, Sebulon og Naftali, kom de med mat på esler, kameler, muldyr og okser: mel, fikenkaker, rosinkaker, vin og olje og storfe og småfe i mengde. For nå var det glede i Israel.
Note: Siklag: >1 Sam 27,6.
Note: fjellborgen: >1 Sam 22,4.
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»