Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Malaki

1 2 3 4

Neste kapittel
1Et budskap. Herrens ord til Israel gjennom Malaki.
Herrens kjærlighet
     2 «Jeg elsker dere», sier Herren.
          Men dere sier:
          «Hvordan elsker du oss?»
          «Var ikke Esau Jakobs bror?»
          sier Herren.
          «Jeg elsket Jakob,
          
   
 3 men Esau hadde jeg uvilje mot.
          Jeg gjorde fjellene hans til ødemark,
          eiendommen til en ørken for sjakaler.»
          
   
 4 Edom sier: «Vi er knust,
          men bygger ruinene opp igjen.»
          Men så sier Herren over hærskarene:
          «De bygger opp, men jeg river ned.
          De skal kalles urettens land,
          folket som Herren er harm på for alltid.»
          
   
 5 Dere skal se det med egne øyne,
          og dere skal si: « Herren er stor,
          ut over Israels grenser.»

Herrens dom over prestene
     6 En sønn hedrer sin far
          og en slave sin herre.
          Er jeg far, hvor er da min heder,
          er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg?
          sier Herren over hærskarene
          til dere prester, dere som viser forakt for mitt navn.
          Dere sier: «Hvordan har vi vist
          forakt for ditt navn?»
          
   
 7 Dere bærer fram uverdig mat på mitt alter.
          Dere sier: «Hvordan har vi handlet uverdig mot deg?»
          Ved å si: « Herrens bord kan vi vise forakt.»
          
   
 8 Når dere bærer fram et blindt dyr som offer,
          er ikke det galt?
          Når dere kommer med et halt eller sykt dyr,
          er ikke det galt?
          Hva om du kom med slikt til din stattholder?
          Tror du han da ville sette pris på deg
          og ta vennlig imot deg?
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 9 Og nå, be om velvilje for Guds ansikt
          så han viser oss nåde.
          Men når det kommer slikt fra deres hånd,
          kan han da ta vennlig imot deg?
          sier Herren over hærskarene.
          
   
10 Om bare noen av dere
          ville stenge tempeldørene
          så dere ikke forgjeves tenner opp ild på mitt alter!
          Jeg har ingen glede av dere,
          sier Herren over hærskarene,
          jeg setter ikke pris på offer
          fra deres hånd.
          
   
11 Fra der sol går opp til der sol går ned,
          er mitt navn stort blant folkeslagene.
          Overalt blir det tent offerild
          og båret fram rene offer i mitt navn.
          For mitt navn er stort blant folkeslagene,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
12 Men dere vanhelliger det
          når dere sier at Herrens bord er uverdig,
          at maten på det er foraktelig frukt.
          
   
13 Dere sier: «For et strev!»
          og blåser av det, sier Herren over hærskarene.
          Dere kommer med dyr som er røvet,
          og med halte eller syke dyr
          når dere kommer med offer.
          Skulle jeg sette pris på noe slikt fra deres hånd? sier Herren.
          
   
14 Forbannet er bedrageren
          som har et hanndyr i buskapen
          og lover å gi det til Herren,
          men ofrer et skadet dyr i stedet.
          For jeg er en stor konge,
          sier Herren over hærskarene,
          og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
Note: Malaki: betyr «mitt sendebud» el. «min engel». Jf. 3,1.
Mal 1,3 viser til Jes 34,13
Note: eiendommen: Edom.
Mal 1,11 viser til Joh 4,21ff
Neste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.