Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Obadja

1


Dommen over Edom
1Obadjas syn.
        
          Så sier Herren Gud om Edom:
          Et budskap har vi hørt fra Herren,
          en budbærer er sendt til folkeslagene:
          «Opp! Vi går til krig mot Edom!»
          
   
 2 Se, jeg gjør deg liten blant folkene,
          dypt foraktet skal du være.
          
   
 3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg,
          du som bor i fjellkløfter
          og holder til høyt der oppe.
          Du sier i ditt hjerte:
          «Hvem kan styrte meg til jorden?»
          
   
 4 Om du stiger høyt som ørnen,
          om du legger reiret ditt blant stjerner,
          skal jeg styrte deg ned derfra,
          sier Herren.
          
   
 5 Om tyver kom til deg,
          om røvere kom om natten
          – det er ute med deg! –
          da tok de vel bare det de trengte.
          Om drueplukkere kom til deg,
          da lot de vel etterhøsten bli igjen.
          
   
 6 Men Esau blir gjennomsøkt,
          hans skjulte skatter letes opp.
          
   
 7 Alle du var i pakt med,
          driver deg av sted mot grensen.
          Alle du hadde fred med,
          sviker deg og seirer over deg.
          De som delte brød med deg,
          setter feller for deg:
          «Det finnes ikke forstand i ham.»
          
   
 8 Den dagen, sier Herren,
          skal jeg utslette de vise i Edom
          og klokskapen på Esaus fjell.
          
   
 9 Dine krigere, Teman, blir slått av skrekk,
          for hver og en skal utryddes fra Esaus fjell.
          På grunn av drap
   
10 og vold mot din bror Jakob
          skal du dekkes av skam.
          Du skal utryddes for alltid.
          
   
11 Den dagen du holdt deg borte,
          dagen da fremmede førte hæren hans bort som fanger,
          da utlendinger gikk inn gjennom hans porter
          og kastet lodd om Jerusalem,
          da var du som en av dem.
          
   
12 Se ikke på din bror med fryd
          på hans skjebnedag!
          Gled deg ikke over judeerne
          den dagen de går til grunne!
          Vær ikke stor i munnen
          den dagen de er i nød!
          
   
13 Gå ikke inn gjennom mitt folks port
          på deres ulykkesdag!
          Se ikke med glede, du også,
          på det onde som rammet dem
          på ulykkesdagen!
          Grip ikke etter rikdommen deres
          på ulykkesdagen!
          
   
14 Still deg ikke i veikryssene
          for å hugge ned flyktningene!
          Utlever ikke de overlevende
          på nødens dag!
          
   
15 For Herrens dag er nær
          over alle folkeslag.
          Slik du har gjort,
          skal det gjøres mot deg.
          Dine gjerninger kommer tilbake
          over ditt eget hode.

Israel blir gjenreist
    16 Som dere drakk på mitt hellige fjell,
          skal alle folkeslag alltid drikke,
          drikke og svelge
          og bli som om de aldri hadde vært til.
          
   
17 Men på Sion-fjellet skal det finnes redning.
          Det skal være hellig.
          Jakobs hus skal drive ut dem som drev dem ut.
          
   
18 Jakobs hus skal være en ild
          og Josefs hus en flamme,
          og Esaus hus skal bli til halm.
          De skal brenne dem og fortære dem,
          ikke én fra Esaus hus skal overleve.
           Herren har talt.
          
   
19 Negev skal ta Esaus fjell i eie,
          lavlandet skal ta filisternes land,
          de skal ta Efraims land og Samarias land,
          og Benjamin skal ta Gilead i eie.
          
   
20 Denne hæren av israelitter i eksil
          skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta,
          og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad,
          skal ta byene i Negev.
          
   
21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet
          og dømme Esaus fjell.
          Og riket skal tilhøre Herren.

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.