Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittel

Saul dør
31Filisterne var i krig med Israel. Da flyktet israelittene for dem, og det lå mange falne på Gilboa-fjellet.  2 Filisterne var like i hælene på Saul og sønnene hans, og de felte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.  3 Saul var hardt presset i kampen. Bueskytterne oppdaget ham, og han skalv av redsel for dem.  4 Da sa han til våpenbæreren sin: «Dra sverdet og støt det gjennom meg, så ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg ned og mishandle meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var helt skrekkslagen. Da tok Saul selv sverdet og styrtet seg mot det.  5 Da våpenbæreren så at Saul var død, styrtet han seg mot sverdet sitt og fulgte ham i døden.  6 Den dagen falt Saul og de tre sønnene hans, våpenbæreren og alle Sauls menn.  7 Da de israelittene som bodde på den andre siden av Jisreel-sletten og Jordan, så at Israels soldater hadde flyktet, og at Saul og sønnene hans var falt, forlot de byene sine og flyktet. Siden kom filisterne og slo seg ned der.
   
 8 Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og de tre sønnene hans som lå på Gilboa-fjellet.  9 De hogg hodet av Saul og tok våpnene hans. Så sendte de bud rundt om i filisternes land for å rope ut seiersbudskapet ved avgudstemplene og for folket. 10 Våpnene hans la de ned i Astarte-tempelet, og kroppen hengte de opp på muren i Bet-Sjean.
   
11 Da innbyggerne i Jabesj i Gilead fikk høre hva filisterne hadde gjort med Saul, 12 brøt alle våpenføre menn opp og gikk hele natten. De tok kroppene til Saul og sønnene hans ned fra muren i Bet-Sjean. Da de kom til Jabesj, brente de dem der. 13 De tok knoklene deres og gravla dem under tamarisken i Jabesj. Så fastet de i sju dager.
Forrige kapittel

17. september 2021

Dagens Bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, 24forma med griffel av jern og med bly, rissa i stein for alltid! 25Eg veit at min utløysar lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huda er riven av meg og kjøtet er borte, skal eg sjå Gud. 27Mine auge ser, det er eg som får sjå han, ikkje ein framand. Mitt indre fortærest av lengsel!